Franske makroner for første gang

Jeg har tenkt en stund at jeg skal prøve å lage franske makroner. Sist helg kjøpte jeg mandelmel i Sverige, så nå var jeg klar. Resultatet var vel sånn passe. De rosa ble fine, de brune ble best på smak.






Makroner
3 eggehviter
30 g sukker
100 g mandelmel (kvern dem selv eller kjøp ferdig mandelmel)
175 g melis
evt smak og farge

Pisk eggehvitene nokså stive, tilsett sukkeret og bland til tykk marengs. Bland melis og mandelmel og bland forsiktig halvparten av det tørre i marengsen. Rør alt forsiktig sammen, tilsett eventuelt smak og farge. Jeg hadde i rosa pulverfarge og bringebærdråper i én porsjon og kakao i den andre.  Hell røren på stekebrett. Jeg brukte en engangssprutepose og en rund tipp, rundingene skal være litt større enn en 5er. Min mening er - heller litt for små enn litt for store. I hvert fall ble det grisete her når den yngste skulle spise en som var litt for stor. La dem stå på benken i 30-40 minutter. Stekes ved 140 grader i 17 minutter.

Fyll
3 eggeplommer
50 g sukker
2 ss fløte
40 smør
evt smak og farge

Ha eggeplommer, sukker og fløte i en kjele. Kok opp under kontinuerlig røring. Ta kjelen av varmen og avkjøl litt for smøret piskes i. Tilsett eventuelt smak og farge.

Når makronene er kalde, legges de to og to mot hverandre med krem mellom.

A belieber or not a belieber, is that the question?

Justin has left the building! Han etterlater seg tilfredshet, lengsel, vemod og lettelse. Tenk at en liten tenåring kan skape så mye engasjement hos så mange over så lang tid. Tenk at en liten tenåring med svært metroseksuelle tendenser kan skape så mye glede, lengsel og lykke hos så mange av hans jevnaldrende. Tenk at en liten fyr som slett ikke synger best i verden kan glede så mange unge jenter. Tenk at så mange unge jenter fikk oppleve det aller viktigste i verden i Telenor Arena. Tenk at Marte og et par andre heldige fikk være "One Less Lonely Girl" og ha den beste blomsterkransen i verden hengende på rommet sitt på Langhus eller et annet sted i Norge. Tenk at de lengtet i ukesvis, tenk at de telte ned dager, tenk at de stod der i regnet og ventet og så plutselig stod de i et rom sammen med tusenvis av andre i samme situasjon og alle visste at dette var stort!

Og tenk at det finnes mange voksne her i landet som har glede av å kalle denne unge fyren for Jostein Bever. Tenk at det finnes mange voksne som lar seg forarge, som hisser seg opp og synes de unge jentene er dumme. Tenk at det finnes mange voksne som sier at dette ville min datter aldri fått lov til. Tenk at det finnes voksne som mener at en slik heltedyrkelse er skadelig og at man burde sette grenser for det. Grenser for forventning? Grenser for glede når forventningen blir utløst? Grenser for uskyldig ungdomsglede og -lykke? Grenser for noe så enkelt som "Baby, baby, baby oh"? Grenser for et minne for livet, for gleden over å dele noe med venninner, for gleden over at de fikk se ham og være i samme rom som ham i noen timer?

De siste ukene har jeg tenkt på at allerede for 2400 år siden mente Sokrates at ungdommen var for opptatt av luksus, at ungdom ikke hadde nok respekt for eldre, at har dårlige manerer, at de skryter, at de prater når de burde arbeide og at de spiser for mange søtsaker. Det ligger kanskje i menneskets natur at det oppstår slike skiller og at de eldre klager over de yngre. Kanskje er det også de yngres privilegium å irritere de voksne? Kanskje er det i det muligheten for vekst ligger? Kanskje er det jeg som er den irriterende når jeg mener at ungdom som følger spillereglene, som søker om flytting av tentamen fremfor å skulke, slett ikke er uansvarlige? Kanskje er det jeg som tar feil når jeg mener at rektorene på Sunnmøre lærte ungdommene noe viktig ved at de kunne både ta tentamen og oppleve det største i livet gjennom at de fulgte de demokatiske mulighetene som skolen deres innebar? Kanskje skjønner ikke jeg at dette innebærer en fare for å skape et hedonistisk samfunn?

Uansett undrer jeg meg over at en fyr som har skapt karrieren sin gjennom Youtube, som ikke har skapt større problemer i verden enn at småjenter blir mer eller mindre hysteriske når de ser ham, kan skape så stor motvilje hos mange voksne. Jeg undrer meg over at det er greit å få fri fra skolen fordi fotballaget skal på cup, mens det er helt uakseptabelt å i god tid søke om flytting av tentamen for få med seg både Justin og tentamen. Jeg undrer meg over at småjenters engasjement i en syngende tenåring er fjollete og dumt, mens det er helt akseptert at en haug med gutter og menn lar seg engasjere av en litt eldre fyr enn Bieber som biter motstanderen sin når to av Englands "viktigste" lag spiller en kamp som reelt sett ikke spiller noen rolle utover prestisjen der og da. Jeg undrer meg over at så mange voksne tar standpunkt mot denne unge gutten. Selv liker jeg ikke fyren så godt og er glad for at ingen av mine unger er beliebere, men jeg tror nok at hvis de var det, så ville jeg vært der ute på Snarøya forrige uke. Jeg husker nemlig selv hvor kult det var å virkelig like noen. Særlig hvis mamma og pappa ikke likte dem like godt!

På spa er kroppen hellig!

I går var jeg naken i et rom sammen med en dame i halvannen time. Hun tok på det aller meste av meg, men så meg aldri naken. Det er egentlig ganske imponerende! Klart det er fint med sømmelighet og anstendighet og jeg skjønner jo godt at hun ikke var supermotivert til å se all of me. Det er litt for mye og alt er ikke like pent. Allikevel kunne jeg ikke dy meg for å fnise for meg selv av reaksjonen jeg fikk da jeg skulle forflytte meg fra peeling, dusj og over til et avslappende bad. Med silkemyk stemme sa hun "Nu skal du legga din handduk på golvet" og jeg var rede til å følge ordre. Stemmen hennes fikk en annen klang da hun sa "Men inte nu, inte enn, du måste venta tills jag har gått ut". Så da ventet jeg da, men brukte en del tid i badekaret på å fnise av panikken i stemmen hennes.

Hun skulle vært her i heimen den damen, tidligere i uka. Midtimellomgutten lå i badekaret og han er langt unna å skulle være blyg for egen nakenhet. Minstejenta og jeg entret badet og det utspant seg en liten samtale om hva som flyter fritt mens man bader. Den usjenerte konkluderte med at han var glad han hadde en guttetiss, for jentetisser er veldig stygge og ikke kan de flyte oppver i badekaret heller. Han konkluderte videre med at voksne tisser er stygge, for de er det hår på. Så da vet vi hvor jeg står på rangstigen her i huset. Ikke en tiss som flyter oppover i badekaret og ikke fri for hår.

Men altså, på spa studeres ingenting. Eller hun studerer kanskje damen som peeler, smører og masserer, men det gjøres i skjul. Hun har nok øvd ganske mange ganger på hvordan håndkleet skal løftes for at ingenting skal sees av den som holder dette håndkleet mens hvalen på benken snur på seg. Hun så en legg, et lår, en arm, en rygg, et ansikt, men aldri mer enn en kroppsdel av gangen.

Det er jo deilig og alt, men det er litt komisk også når alt av klisjeer smøres på i det samme bildet. Joik på høyttalerne. Hallo, joik?! Skjønner at det er fint med musikk uten kjent tekst og med få referansepunkter, men hva skjedde med Vangelis eller Vivaldi? Bildet kompletteres ytterligere av dempet belysning, kandelaber med tente lys og en haug med varme steiner. Det var greit jeg ikke måtte møte blikket til noen kjente når jeg lå der med en varm stein i hver hånd, en surret fast til hver håndflate, en stein på magen og en bitteliten stein mellom øyenbrynene. Selvbevisst som jeg er, lurte jeg på om den sistnevnte steinen ble plassert der jeg har mest rynker. Det har nemlig minstejenta påpekt. "Mamma, det er rart at du har sånne sinnarynker, for du pleier jo ikke å være så sinna". Videre fylles bildet ut med lukten av bjørkeolje. Det lukter egentlig litt vedfyring, men det er sikkert sunt.

Om det var deilig? Ja, bevares. Om jeg ble massert? Ikke egentlig. Det var mer snakk om varsom føring av de tidligere nevnte svarte steinene over kroppen. Om jeg ble avslappet? I aller høyeste grad! Om jeg skinte forfrisket etterpå? Ja, selvfølgelig. Noe annet ville være utenkelig etter å ha blitt smurt inn med bjørkeolje over hele kroppen. Så mye olje har jeg ikke sett siden kokosoljen vi stekte oss i på 80-tallet.

Oreodessert

Dagens dessert er superenkel å lage, men veldig god

1 pk Philadelphiaost
1/3 l kremfløte
2 ss sukker
2 ts vaniljesukker
200 g hvit sjokolade
300 g oreokjeks
bær etter ønske og sesong

Kok opp ca 1 dl fløte og tilsett hakket hvit sjokolade og bland til all sjokoladen er smeltet. Avkjøl litt for det blandes med ost, resten av fløten, sukker og vaniljesukker og rør til en luftig krem. Legges lagvis med knuste oreokjeks i en skål (porsjonsskåler er også fint eller cognacglass). Strø bær på toppen.

Tapashelg

På fredag var det foreldrefest for trinnet til midtimellomgutten og som på de fleste andre sånne fester, var instruksen å ha med seg noe til tapasbord. Jeg lagde dadler med bacon og det er vel kanskje den enkleste tapasretten man kan tenke seg. Et gitt antall dadler surres med en halv skive bacon hver. Legges i ildfast form med enden ned og stekes ved 200 grader i ca 20 minutter.


Med så mye godt som man får på sånne bord, ble jeg inspirert og fikk bestemt meg for hva som skulle serveres når vi fikk besøk i dag. Så da ble det kyllingvinger og chicken nuggets fra Mega og litt annen egenproduksjon.


Foccacciaen lagde jeg på samme måte som jeg pleier:
1.2 kg hvetemel
1 pk tørrgjær
1 ss "luftigere bakst" fra Møllerens
2 ss sukker
2 ts salt
9 dl vann
1.5 dl nokså nøytral olje
Hold igjen halvparten av oljen, bland alt det andre godt sammen. Bland i siste del av oljen og sett deigen til heving en time eller to. Ha i langpanne og stikk hull, risle over litt olivenolje og dryss på maldonsalt. Hev gjerne en runde til, men det er ikke viktig. Stekes ved 200 grader i 20 minutter.

Hvis du ikke har prøvd denne
anbefaler jeg deg å gjøre det!
Resultatet blir faktisk luftigare bakst!

Ailoi og pesto hører med når det er tapas!

Til aiolien brukte jeg to eggeplommer som jeg rørte sammen med litt salt og 1 ts sennep. Deretter spedde jeg med nøytral olje, forsiktig til å begynne med, men etter hvert kan det helles raskere i. Endte vel opp med å bruke ca 1.5 dl olje. Tilsatte deretter sitronsaft, mer salt, pepper og 2 hvitløksfedd.




I pestoen brukte jeg en potte med basilikum, 40 g pinjekjerner, 40 g parmesan, salt og ca 1 dl olivenolje. Blandes med food processor.








Til kjøttbollene denne gangen brukte jeg 400 g svinekjøttdeig, 400 g karbonadedeig, 1 dl strøkavring, 1/2 hakket rød chili, 2 fedd hvitløk, salt og pepper. Alt blandes godt sammen og formes til små kjøttboller som stekes til de er gjennomstekte. Altså ikke for høy varme...





Rekene ble laget av frosne scampi som ble blandet med hakket hvitløk, hakket chili og hakket ingefær. Tilsett litt sitron og litt vann og la alt marinere et par timer. Varmes deretter raskt i stekepanna.

Logikk?

Scene 1: et lite menneske står alene ved kjøkkenbenken. Idiotisk nok har noen plassert en kurv helt på kanten av denne benken. Oppi denne kurven har noen puttet masse brukte lyspærer. Kurven faller ned, alt oppi spres utover gulvet og minst fem lyspærer knuser. Det første det lille mennesket roper er "Det var ikke meg! Det var ikke meg! Det bare skjedde". Det store mennesket som er til stede begynner å kjefte og det lille mennesket begynner å gråte.
Man kan jo lure hva de tenker begge to. Det lille mennsket vet vel egentlig hvem det var som rev ned kurven og det store mennesket vet minst like godt at det var et uhell... 

Scene 2: et litt større lite menneske kommer hjem fra skolen med en liten melketann i lomma. Det store mennesket som er til stede tilbyr et glass slik at tannfeen kan finne tanna. Det lille mennesket forklarer "Jammen, jeg har jo så mange løse tenner nå at jeg skal spare dem på rommet mitt. Når jeg har mistet ti tenner skal jeg legge dem i et glass. Da får jeg jo 200 kroner og da kan jeg kjøpe en Beyblade. Det er viktig å gjemme tanna da, for tenk om tannfeen finner den og legger igjen bare 20 kroner, da har jeg kanskje brukt den opp før jeg mister flere tenner og da kan jeg ikke kjøpe noe kult"
Det store mennesket lurer på om det ikke hadde vært bedre å spare på 20-kroningene i stedet for bittesmå tenner, men klarer å holde munn og la den lille glede seg over den fantastiske planen. Så får vi håpe at tannfeen ikke finner tennene før det er meningen og ikke minst - at de ikke forsvinner på annet vis. De er ganske små de tennene. 

Scene 3: det samme litt større lille mennesket spør det store mennesket om han kan begynne på svømming. Det store mennesket sier at da må han velge mellom svømming og mudo. Det lille mennesket sier at da må han tenke seg litt om "Du skjønner det at noen ganger leker vi krig og sånt og da er det lurt å kunne noen triks. Det lærer jeg på mudo". Det store mennesket sier at det ikke er lov å bruke triks man har lært på trening når man leker med vennene sine. "Jammen, alle kan jo mange triks og jeg kan nesten ingen. Jeg er ikke flink til å leke krig en gang. Vil du at jeg bare skal være fangen, eller?"
Det store mennesket blir svar skyldig, men tenker at svømming kanskje ikke er så dumt. 

Scene 4: et stort lite menneske vil igjen la være å gå på en trening. Det lille store mennesket blir litt oppgitt og minner igjen om at det jo er betalt for disse treningene. Det store lille mennesket lurer på hva de 10 avtalte treningene kostet og regner kjapt ut hva det koster for de fem gangene han ikke har vært der. Det store lille mennesket tilbyr det lille store mennesket å få fratrekk i ukelønn for de gangene det betales uten at han er der.
Det lille store mennesket lurer på hva som egentlig skjedde nå. Det store lille mennesket tok den voksne helt på alvor når dette ble gjort til noe som handler om penger og plutselig synes ikke det lille store mennesket at det egentlig var det viktigste. 

I utviklingspsykologien lærte jeg om både moralutvikling og utvikling i logiske evner. Jammen godt å se at mine egne utvikler seg. Samtidig er det ikke til å se bort ifra at min egen logikk utfordres hyppig sammen med disse små, mellomstore og nokså store menneskene.

Tilbake i lesekroken

Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg ikke skal lese krim. I hvert fall ikke på en lang stund, kanskje aldri. Men så kom påsken da og så var det disse bøkene av Lars Kepler. Jeg har lest "Ildvitnet" og jeg må si jeg skjønner hvorfor dette ekteparet som slett ikke heter Lars og heller ikke Kepler har blitt så mye lest.

Boka er lettlest, har en spennende intrige og er veldig underholdende. Nå begynte jeg jo på den tredje boka i en serie, så jeg antar det var noen henvisninger til tidligere ting jeg ikke forstod. Allikevel likte jeg den veldig godt. Ikke godt nok til å returnere til en krimleser tror jeg. Ikke nå i hvert fall. Synes det finnes så mange bra andre bøker at det vil jeg ikke prioritere. Hvis jeg allikevel skulle komme til å ferie- eller strandlese en krimbok igjen, ser jeg slett ikke bort ifra at det blir en av de andre Keplerbøkene. Terningkast 4

I "Glassrommet" av Simon Mawer begynner fortellingen i mellomkrigstidens Tsjekkia. Et ungt par, der han er en velstående jøde, får en moderne arkitekt til å tegne huset deres. De ønsker det nye, det rene, det åpne - et hus uten pynt og med store flater. Boka er nominert til Booker-pris, den er oversatt til mange språk og er lest av svært mange. Det er ikke alltid slik at mange lesere er ensbetydende med at noe er bra, men denne boka er virkelig verdt å lese!

Ekteskapet Viktor og Liesel beveger seg dels i en vakker og dekadent verden, dels i et ekteskap som har flere fasetter enn det kan se ut til ved første øyekast og dels i et Europa som i stadig større grad blir preget av nazismens fremvekst. Naturen, menneskene, verdensanskuelsene, kunsten og arkitekturen beskrives med et herlig levende språk. Hovedpersonene er troverdige i sine svik, sitt troskap, sine aspirasjoner, sine bestrebelser og sine drømmer. Anbefales varmt! Terningkast 6 tror jeg.

Engang blir jeg større...

Blant påskepynten fant jeg et dikt jeg fikk fra barnehagen da Midtimellomgutten var 2 år. Den gangen syntes jeg det var nesten som en floskel, tenkte at det var noe jeg ikke kom til å bry meg om, lurte på hvorfor alle barnehager måtte lage det samme og tenkte nok med min gravide mage at det å savne småbarnstiden, det hørte et annet liv til.

Nå er visst det andre livet kommet. Da jeg hang opp bildet med det lille avtrykket på og leste diktet, tenkte jeg vemodig at nå er småbarnstiden over. Midtimellomgutten er riktignok ikke veldig stor ennå, men helt klart større. Minstejenta er ikke liten hun heller, så småbarnstiden er over. Når jeg ser på den store gutten i huset, han som har vokst 15 centimeter det siste året, fått dypere stemme og som fortsatt sover når vi andre spiser lunch på fridager, da skjønner jeg at de brått er store alle tre. Foreløpig sier Midtimellomgutten at han nok skal flytte hjemmefra, men han skal ikke ha noen kjæreste. Han skal bo sammen med kameratene sine, det har de avtalt. Det er like greit at ingen av dem skal ha barn, for bleieskift er skikkelig ekkelt. Minstejenta har visst ikke tenkt å flytte hjemmefra i det hele tatt, hun skal alltid bo sammen med mamma. I hvert fall til vi vil bo for oss selv. Med en morfar på sykehjem og farmor og farfar som var skilt, har regelen blitt at eldre mennesker bor alene. Gode generaliseringsevner det - når alle aldre hun kjenner bor hver for seg, så er det jo sånn for alle!

Diktet? Det er sånn:

Det hender du blir lei deg 
fordi jeg er så liten. 
Jeg setter merker alle steder
og gjør deg ganske sliten. 

Men hver dag blir jeg større.
Ja, en dag blir jeg stor. 
Og alle mine avtrykk
blir til svake spor. 

Her er mitt lille avtrykk
så du kan huske og forstå 
hvor søte hender jeg hadde
den gangen de var små.