torsdag 3. januar 2013

Hvor er han nå?

En gang var han det første barnet i et ekteskap som ga fire barn. En gutt som spilte fotball, en ungdom som drev med friidrett, en storebror som ertet lillebroren, en storebror som passet lillesøsteren. En sønn som hjalp foreldrene sine med gårdsdrift og som lengtet ut. En sønn som i mange år etter sin fars død tok med seg sin egen familie hjem til moren i stort sett alle ferier for å hjelpe henne og for å møte slektningene sine.
Hvor er han nå?
Han er en mann uten foreldre, en bror som ikke kan delta på søskentreffene de har hatt årlig siden moren døde og en mann som ikke erter noen eller passer på noen. Han er en mann som har bilde av barndomshjemmet hengende på rommet sitt og ofte ikke vet hva som vises på bildet.

En gang var han den unge mannen som reiste til Finnmark og avtjente sin verneplikt og traff kvinnen han forelsket seg i. Mannen som giftet seg med henne og holdt sammen med henne. Mannen som passet på, utfordret og ivaretok ekteskapet sitt. Mannen som var forsørger, som skiftet pakninger, utførte vedlikehold og betalte regningene.
Hvor er han nå?
Han ble mann som i stadig større grad måtte vite hvor kona var og som ble usikker hvis hun ikke var der. Han er en mann som ikke bor sammen med kona si etter 45 års ekteskap, men får besøk av henne minst annen hver dag. Som mange dager ikke svarer når hun snakker til ham. Som mange dager må ristes våken av henne når han helst bare vil sove.

En gang var han den unge faren som fikk to jenter. To jenter han passet på, krevde mye av, ivaretok og ordnet opp for. Han var en far som ikke alltid var til stede fysisk, men som var der når det var nødvendig. Han var en far det lønte seg å ha med meg når jeg ville ha nye fotballsko, for han skjønte at det var nødvendig å legge penger i skoene.
Hvor er han nå? 
Han er en far som må passes på, som vi ikke kan kreve noe av og som må ivaretas og ordnes opp for. Han er en far som måtte fratas førerkortet og som måtte oppleve at vi solgte bilen hans.

En gang var han ung og lovende i arbeidslivet. Han var en mann som ville masse, som lærte raskt og som tok ansvar. Han var en mann som påtok seg de lange jobbreisene fordi han ville lære og fordi han ville sørge for at familien fikk nok penger.
Hvor er han nå? 
Han er mannen som i de siste arbeidsårene sine opplevde at jobben ble vanskeligere, at kravene ble store og at de nye oppgavene ikke lot seg løse. Han er mannen som kun halvannet år etter at han gikk av på AFP opplevde at han ikke kunne bo hjemme lenger, at vi bestemte for ham at han måtte ivaretas av andre enn familien sin.

En gang var han en mann som mente mye om mangt. Han var politisk aktiv, han hadde mange verv og han fylte fritiden med et brennende engasjement for lokalpolitikken. En gang var han deltaker i norgesmesterskapet i kryssordløsning og kom seg videre i svært mange runder. En gang var han storforbruker av litteratur.
Hvor er han nå? 
Han er mannen som svært sjelden mener noe om noe som helst. Han er mannen som mange dager knapt ytrer et ord. Han er mannen som ikke lenger kan skrive og som ikke lenger kan lese.

En gang var han mannen ønsket det første barnebarnet velkomment. En gang var han mannen som ønsket det andre barnebarnet velkomment. En gang var han mannen som sterkt beveget fulgte meg opp gulvet da jeg skulle gifte meg. En gang var han mannen som ønsket det tredje barnebarnet velkomment. Han var bestefaren som tullet, som herjet, som akte, som lekte og som ivaretok barna.
Hvor er han nå?
Han er mannen som fortsatt kan vise snev av glede når minstejenta kommer på besøk. Han er mannen som gir dem en klem hvis de tilltater det. Han er mannen som snakker så lite at det skremmer dem.

En gang var han en vital, omsorgsfull, intelligent, fordringsfull mann. En gang var han den som stilte opp for venner, som levde livet og som ga til oss andre.
Hvor er han nå? 

6 kommentarer:

  1. Sterkt og vondt å lese, men samtidig en flott beskrivelse av en flott mann. Mange klemmer til deg!

    SvarSlett
  2. Du skriver så bra, og så fint om denne flotte mannen. Jeg skjønner at det føles vondt, og jeg vet ikke noe annet å gjøre enn å sende deg mange klemmer!!

    SvarSlett
  3. Takk, Tove! Det hjelper med klemmer

    SvarSlett
  4. Du skriver fantastisk bra, Aud. Jeg beundrer at du deler noe som er så tøft for deg og dine.
    Mange gode tanker og klemmer.

    SvarSlett
  5. Takk, Kristin! Det er jo andre deler av denne historien som jeg ikke ville skrevet om, han kan ikke samtykke til at jeg forteller om ham og da må jeg prøve å skrive på en måte jeg tror han kunne forholdt seg til.

    SvarSlett