Sarah Bernard

Nå er det snart jul, virkelig! Har gjort ferdig Sarah Bernard, det hører med her hos oss. Mannen blir så blid av det.

Jeg jukser og kjøper ferdig kransekakemasse. Prøver å lage kakene nokså små, så jeg trillet "pølsen" ut litt tynnere og skar den deretter i skiver som ble stekt ved 200 grader i ca 6 min. La dem bli kalde.

Sarah er reddet, selv etter dusjen er hun så mørk og
syndig som det er meningen som hun skal være.

Sjokoladekrem
200 g romtemperert smør
2 dl melis
2 ts vaniljesukker
3-4 ss kakao
2 eggeplommer

Ferdig dyppet i sjokolade, men før den er stivnet

Rør smør, melis, vaniljesukker og kakaopulver til en luftig masse. Tilsett en og en eggeplomme, rør godt mellom. Denne gangen hadde jeg kremen i en sprøytepose og lagde topper oppå kransekakerundingen. Enkelt og greit! La dem avkjøles godt før de dyppes i smeltet mørk sjokolade. Tipper jeg brukte ca 200 g sjokolade til denne porsjonen.

Settes kaldt

Helbredelsen, en fin bok!

I bilen fullførte jeg for en stund siden "Helbredelsen" av Jonathan Odell. Boka er en fin veksling mellom en gammel forhenværende jordmor som tar seg av en jente som nettopp har mistet moren sin og denne gamle damens fortelling om sin egen barndom.

Jeg likte denne fortellingen godt, det er noe eget med å bli lest for. Det går riktignok saktere enn når jeg leser selv og det kan fremkalle utålmodighet, men så er det også slik at det lave tempoet gir en annen opplevelse. Terningkast 5 fra meg! 




Fra omtalen av boka:
Big business

Når gamle Gran Gran, i 1933, tar seg av den sterkt traumatiserte Violet som har vært vitne til morens død, velger hun å fortelle om sin egen barndom, helt tilbake til 1847, tiden før borgerkrigen. En tid da slaveriet ennå var big business, selv om det stort sett var mindre fokus på "saltvannsslavene" (de som ble fanget i Afrika og fraktet over med skip) og mer fokus på å "... avle fram en stabil blodslinje med medgjørlige negre". Dette er tiden da hvite bare kan snakke om fire ting: "Slaver og bomull og bomull og slaver," som Gran Grans tante Sylvie uttrykker det. Det er en tid hvor man får seg til å si at "... niggeren ikke har sjel". Men alle vet også at det er en tid med noe i gjære. Vinden er i ferd med å snu.

Under et selskap på Satterfield-plantasjen overhører Gran Gran husets herre, herr Ben, fortelle gjestene sine: "Hvis Lincoln vinner dette valget og prøver å befri slavene mine, så er det ikke en eneste av dem som kommer til å dra av sted. De står sammen med meg, enten de er slaver eller er blitt frigjort. (...) Merk mine ord, en dag om ikke lenge kommer slavene til å få friheten. Den beste strategien for oss plantasjeeiere er å sørge for at de ikke vil ha bruk for den når de får den."

Et barn blir stjålet
Gran Gran vokser opp i det store herskapshuset som "inneslave". Herr Ben og kona Amanda mistet datteren sin Rebecca da hun bare var tolv år gammel. Den offisielle dødsårsaken er sommerfeber, dette for å beskytte familiens gode navn og rykte. Den virkelige dødsårsken er kolera. Men det er ikke en dannet sykdom. Det er en sykdom så skitten at man, før den rammet Rebecca, bare trodde den kunne spres blant negre og irer. Fru Amanda blir gal av sorg over tapet av datteren. Samtidig som Rebecca dør, føder slavejenta Ella en liten jente som hun kaller Yewande, etter bestemoren. Amanda fatter interesse for jenta som ble født i samme time som datteren gikk bort. Så kanskje sjelene deres streifet borti hverandre, siden den ene kom hit da den andre reiste sin vei? Amanda stjeler barnet til slaven Ella, som blir forvist langt ut til sumpene, lengst mulig borte fra datteren, for å gjøre det verste slavearbeidet. Yewande er et navn som passer best på en bavian eller orangutang, mener Amanda, og gir jentebarnet et nytt et: Granada. Fordi hun er "svart som en maurer" (og Granada er maurernes by).

Og så kom du

Jeg har lest "Og så kom du" av Kathleen McMahon. Hadde hørt flere positive omtaler av den på forhånd og omslaget så lovende ut: En historie om uventet kjærlighet som forandrer livet for alltid. Det begynner på en strand i Dublin høsten 2008. Den globale økonomien har nettopp kollapset og det knytter seg stor spenning til det amerikanske presidentvalget. Bruno Boylan, 49, en newyorker av irsk avstamning, mister jobben når Lehman Brothers går over ende, og bestemmer seg for endelig å besøke landet forfedrene kom fra. Addie McMurphy, 38, er en fjern slektning. Hun er arbeidsledig og tilbringer dagene med å pleie sin far og gå turer på stranden med hunden. Da hun treffer Bruno, virker det som om livet hennes er en nedadgående spiral. Møtet med den amerikanske slektningen begynner ikke godt. Addie og faren gjør alt de kan for å unngå den brysomme amerikaneren, som svarer til alle Addies fordommer. Likevel forstår hun øyeblikkelig at møtet med Bruno vil forandre livet hennes for alltid. Og så kom du er historien om to mennesker som møter kjærligheten når de minst venter det. Men bakom den uventete lykken lurer spørsmålet om hvordan det hele vil ende. 

Boken fungerte ikke helt for meg. Førjulstiden er full av andre aktiviteter, så det har blitt lite tid til lesing. Det er mulig det er forklaringen på at historien aldri helt grep meg. Eller så er det sånn at historien aldri helt grep meg og at jeg derfor aldri fant tid til å lese videre midt i travelheten min. Den ropte ikke på meg og fenget meg ikke og ble derfor ikke lest i det tempoet som skal til for å være fanget av en historie.

Språklig er den god, oversettelsen like så. Historien er fengende og nokså troverdig, de litterære skikkelsene også. Den var ikke så kjedelig at jeg la den bort uten å fullføre, men den ga meg altså ikke all verdens. Jeg vet det var steder jeg ville ha grått hvis jeg hadde vært mer engasjert og jeg hadde forventet å rase gjennom sidene. Det gjorde jeg altså ikke. Ikke mer enn terningkast 3 fra meg.

Julekonfekt 2013

Snart er det jul og da må det lages konfekt i heimen! Vi har en tradisjon for vennemiddag i desember og i år uttrykte jeg at jeg tvilte på om jeg rakk å lage konfekt før den dagen. Mannen ble nokså betenkt, sa at da kom en av kameratene til å bli veldig skuffet. Jeg lurer på hvem som hadde blitt skuffet jeg, noen ganger er det greit å skylde på andre!

Jeg bestilte smeltesjokolade på nettet i år og mottok 3 kg 70% Valrohna og 2.5 kg Callebaut melkesjokolade. Holder til litt flere konfekt enn jeg så for meg...

Her er oppskriftene fra dette året. Alle oppskriftene til fyll holder til minst 30 konfekt.

De fylte konfektene lager jeg alle på samme måte. Smelt 200 g sjokolade pr konfektform i mikrobølgeovnen. Jeg setter på full effekt i 2 min, men tar skålen ut innimellom og rører. All sjokoladen trenger ikke å være smeltet når den tas ut, resten smelter når man rører på slutten. I andre oppskrifter står det at man skal pensle innsiden av formen med sjokolade, det tar for lang tid for meg. Jeg fyller derfor formen med smeltet sjokolade og lar det stå en stund slik at det har stivnet litt langs kanten. Deretter snur jeg formen opp ned og rister litt slik at det flytende i midten renner ned på et bakepapir. Dette overskuddet smelter jeg på nytt når fyllet skal dekkes. Sett formen kaldt før du fyller i en liten klatt med fyll. Husk at det må være plass til sjokolade over. Hell deretter over den smeltete sjokoladen og sett kaldt igjen før du trykker konfekten ut av silikonformen. Husk at dette lages helt uten konserveringsmidler og at de fleste fyllene inneholder fløte. De holder altså ikke så lenge.


Kokosbomber
100 g kokosmasse
100 g konsendsert melk
25 g melis
2 ts vaniljesukker

Blandes lett sammen og settes til avkjøling.

Mintfyll
250 g melis
2 eggehviter
ca 1/2 dl fløte
peppermyntedråper

Blandes sammen til en passe masse. Jeg synes det er best hvis det er litt flytende, men fast masse fungerer også fint. Ha i så mange peppermyntedråper du ønsker, smak deg frem. 



Myk karamell
1/4 dl fløte
1/4 dl lys sirup
1/4 dl sukker
1/4 dl melis
1 ss smør

Ha fløte, sirup og sukker i en kjele og kok opp under omrøring. La massen koke til den har blitt gylden, ca 30 min. Jo lenger den koker, desto hardere blir karamellmassen når den blir kald. Ta kjelen av plata, rør inn melis og smør. Sett til avkjøling. 


Mokkakrem
1/4 dl fløte
100 g mørk sjokolade
2 ts espressopulver

Varm opp fløten, ta den av platen og bland i hakket sjokolade og espressopulver (vi har stående et glass med sånn instant kaffe, det blander seg ekstra fint) og rør til en jevn masse. Sett den til avkjøling. 


Bringebærkrem
1/4 dl fløte
100 g hvit sjokolade
1/4 dl bringebærpuré
evt litt rød farge

Bringebærpuré lager man ved å sile rørte bringebær slik at steinene blir borte. Varm opp fløten, ta den av platen og tilsett hakket sjokolade, rør til alt er smeltet. Tilsett deretter bringebær og evt litt farge hvis du ønsker det. Sett til avkjøling. 


Lakrisfyll
1/4 dl fløte
100 g hvit sjokolade
lakrispulver (knuste dundersalt eller tilsvarende går også bra)
evt svart farge

Varm opp fløten, ta kjelen av platen og tilsett hakket sjokolade. Rør til all sjokoladen er smeltet. Tilsett lakrissmak og svart farge hvis du ønsker deg. Sett til avkjøling. 


Bringebærgelé
Jeg jukser glatt og kjøper gelépulver i butikken. Bruker 1 pk, men koker bare opp 2 dl vann for å være sikker på at det blir fast nok. Sett til avkjøling. Det er lettest å fylle i formene når geléen er akkurat passe halvstiv, men det går fint hvis den har stivnet helt også.



Og så lager jeg to varianter uten fyll:


Hjerter med krønsj og maldonsalt
200 g sjokolade
ca 75 g most Smash
salt etter behag

Smelt sjokoladen, tilsett knust Smash. Jeg legger Smash i en pose og knuser dem med kjevle. Smak til med salt, du trenger ikke så mye. 


Mørke hjerter med mandelkrokan og chili
200 g sjokolade
ca 75 g knuste brente mandler
chilipulver etter behag.

Smelt sjokoladen, tilsett knuste brente mandler. Det er litt vanskeligere å knuse dem, men jeg bruker en tykk pose og litt kraft med kjevlet. Tilsett chili hvis du ønsker det. 

Ny genser til Minstejenta

Etter flere babyplagg, har undringen økt i løpet av sommeren og høsten. "Skal du ikke snart strikke noe til meg, mamma?" Det er bare én av mine som fortsatt vil ha hjemmestrikket, så jeg får benytte anledningen når den byr seg.

Genseren er strikket i Dale babyull, noe som krever litt triksing siden det ikke finnes oppskrifter til babyull for større barn. Selve stjernemønsteret øverst er fra en tunika i et oppskrifthefte fra Dale og er tilpasset Sisu. Hullmønsteret i selve genseren er fra en babyjakke jeg strikket tidligere i år.

Jenta selv er fornøyd og det er jeg også! Ser at den ikke er stor nok til å passe neste år også, men hvis jeg er heldig vil hun ha hjemmestrikket også da.