Og så kom du

Jeg har lest "Og så kom du" av Kathleen McMahon. Hadde hørt flere positive omtaler av den på forhånd og omslaget så lovende ut: En historie om uventet kjærlighet som forandrer livet for alltid. Det begynner på en strand i Dublin høsten 2008. Den globale økonomien har nettopp kollapset og det knytter seg stor spenning til det amerikanske presidentvalget. Bruno Boylan, 49, en newyorker av irsk avstamning, mister jobben når Lehman Brothers går over ende, og bestemmer seg for endelig å besøke landet forfedrene kom fra. Addie McMurphy, 38, er en fjern slektning. Hun er arbeidsledig og tilbringer dagene med å pleie sin far og gå turer på stranden med hunden. Da hun treffer Bruno, virker det som om livet hennes er en nedadgående spiral. Møtet med den amerikanske slektningen begynner ikke godt. Addie og faren gjør alt de kan for å unngå den brysomme amerikaneren, som svarer til alle Addies fordommer. Likevel forstår hun øyeblikkelig at møtet med Bruno vil forandre livet hennes for alltid. Og så kom du er historien om to mennesker som møter kjærligheten når de minst venter det. Men bakom den uventete lykken lurer spørsmålet om hvordan det hele vil ende. 

Boken fungerte ikke helt for meg. Førjulstiden er full av andre aktiviteter, så det har blitt lite tid til lesing. Det er mulig det er forklaringen på at historien aldri helt grep meg. Eller så er det sånn at historien aldri helt grep meg og at jeg derfor aldri fant tid til å lese videre midt i travelheten min. Den ropte ikke på meg og fenget meg ikke og ble derfor ikke lest i det tempoet som skal til for å være fanget av en historie.

Språklig er den god, oversettelsen like så. Historien er fengende og nokså troverdig, de litterære skikkelsene også. Den var ikke så kjedelig at jeg la den bort uten å fullføre, men den ga meg altså ikke all verdens. Jeg vet det var steder jeg ville ha grått hvis jeg hadde vært mer engasjert og jeg hadde forventet å rase gjennom sidene. Det gjorde jeg altså ikke. Ikke mer enn terningkast 3 fra meg.