Red velvet cake

Jeg har vært på Magnolia Bakery ved Rockefeller Center to ganger og vært måtelig fornøyd to ganger. Allikevel synes jeg selve begrepet er forlokkende og når jeg skulle lage red velvet cake for første gang, valgte jeg oppskriften derfra. Kaka skulle være med på jobb, så oppskriften ble forøket for langpanne.

300 g romtemperert smør
7.5 dl sukker
5 egg
5 ss kakao
2.5 ts vaniljeessens
2.5 ts eddik
2.5 ts natron
4.5 dl kefir
10.5 dl hvetemel
rød farge - mengde må justeres etter hvilken type farge du har

Pisk smør og sukker til smørkrem. Pisk inn eggene, et om gangen. Bland inn kakao og vaniljeessens. Løs opp natron i eddik og bland i. Rør i kefir vekselsvis med hvetemel. Tilsett farge til deigen er mursteinsrød. Unngå å blande for lenge. Stekes ved 185 grader i ca 45 min. 

Vaniljefrosting
6 ss hvetemel
4.5 dl melk
500 smør
4.5 dl sukker
2 ts vaniljeessens

Ha melk og mel i en kjele. Varm opp under kontinuerlig røring i noen minutter til det blir en tykk grøt. Ta kjelen av plata og la grøten avkjøles i ca 30 min. Pisk smør mykt før du tilsetter sukker og rører til en luftig og hvit krem. Tilsett vaniljeessens før du blander i "grøten". Pisk inntil du har en luftig hvit krem. Avkjøl ca 15 min før du har kremen på kaka. Jeg prøvde meg for første gang på roser, det gikk ganske bra synes jeg. 

"Sønnen" - lar meg motvillig engasjere

Jo Nesbø er en forfatter jeg på et vis skulle ønske at jeg ikke likte. Dessuten har jeg bestemt meg for at jeg har slått opp med krim. Det er allikevel noe ved hans bøker, hans fortellerstil og hans univers som trekker meg mot bøkene.

I "Sønnen" møter vi heldigvis ikke Harry Hole. Jeg har levd mange år med Harry og mistet etter hvert både interessen og empatien for ham. Det er nok sånn at også i "Sønnen" kan noe av volden oppleves som spekulativ og unødvendig, men den byr meg ikke imot som i "Panserhjerte".



Fra forlagets omtale: Jo Nesbø introduserer  et helt nytt Oslo-univers i romanen Sønnen. Korrupsjon og organisert kriminalitet er kreftene bak de store dramaene, enten de utspiller seg på Politihuset, i Rådhuset, på snuskete hotellrom i kvadraturen eller blant dopselgerne langs Akerselva. En Skandinavisk The Wire, i et forstørret hyperrealistisk Sin City-Oslo. 

Narkomane Sonny Lofthus har sittet i fengsel siden han var atten og finansierer forbruket  ved å sone for andres forbrytelser. Han har magiske hender og får medfanger til å bekjenne sine synder. Han har særstatus blant de innsatte. Sonnys avdøde far, Ab Lofthus, var politimann. Når Simon Kefas, en nær venn og tidligere kollega av Ab, dukker opp, er det for å etterforske et drap som knyttes til Sonny. Men Sonny rømmer, og han har mye å hevne.

           

Sønnen er en thriller som på ny viser Nesbøs mesterklo. Nok en gang skildrer han et Oslo i noir-toner, og i kulissene danser kommunepolitikere, næringsliv, politi og domstoler med de mektige som loven ikke gjelder for. Samtidig dreier romanen seg om velkjente Nesbø-temaer som far-sønn, lov-rettferdighet, hevn-urett og skyld-soning, og selve navet i beretningen om Sonny er en sterk kjærlighetsfortelling.

Sonny er ved første øyekast ikke en fyr man får sympati for. På typisk nesbøvis, viser det seg imidlertid at ikke alt er som det ser ut til. Jeg som leser endrer min vurdering av rett og galt pg det samme gjør Sonny. 

Dette kan nok ikke beskrives som stor litteratur. Boka er fort lest og på et vis også fort glemt. Den byr imidlertid på et herlig friminutt fra verden og fanger meg gjennom språk og handling. Det er nokså sannsynlig at jeg leser neste bok hvis den kommer. Terningkast fire fra meg. 

Gulldronning perledronning

"Gulldronning, perledronning" er en perle av en bok rett og slett! Margareth Skjelbred har jeg ikke lest noe av tidligere og antar at jeg har gått glipp av flere flotte bøker.

Lydbokversjonen er lest av Janne Kokken, det fungerte fint for meg.

Fra forlagets omtale: Voksne Signhild nøster opp trådene og forteller om sommeren da hun var sju. Den sommeren Nattbildet begynte å vise seg midt på dagen, da morfaren var alt hun visste og hun bare så vidt kunne ane alt hun hadde glemt. Den sommeren da morfaren forsøkte å lokke henne ut av Berget det Blå med sine eventyr og fortellinger. Om morfarens ekteskap med Signe, om et svik som aldri kan gjøres godt igjen og en reise til den andre siden av jorda. Om morens omgang med snille Hildermann, Lørrik og skumle Skrakle.

Uten at jeg selv bærer på traumer fra vonde barndomsopplevelser, tenker jeg at boka byr på gode skildringer av det å ha vært utsatt for ting et barn ikke har forutsetninger for å forstå. Beskrivelsene av hvordan Nattbildet overvelder henne, gir mening i rammen av PTSD. Boka gir troverdige bilder av Signhilds strev med å roe seg i en trygg tilværelse av morfar og den samme morfaren er virkelig en fantastisk omsorgsperson selv om han selv ikke klarte å være den perfekte pappa for Signhilds mamma. En sterk femmer på terningen fra meg! 

Den tomme stolen - likte den godt når jeg endelig kom ordentlig i gang!

For et par år siden prøvde jeg meg på boka "Den tomme stolen" av JK Rowling uten å klare å fullføre. Jeg hadde det imidlertid for meg at dette var en bok jeg egentlig likte, så for noen uker siden ga jeg den en ny sjanse. Heldigvis, kan jeg si nå.

Dette er langt unna Harry Potter og det er også langt unna de to krimbøkene hun har gitt ut under psedonymet Robert Galbraith. Det som allikevel er felles, er gode personbeskrivelser og oppbygning av hendelser som engasjerer. Som ved andre anledninger, opplevde jeg at lydboka fenget på en annen måte enn boka gjorde på papir.


Fra omslaget: Barry Fairbrother er i begynnelsen av førtiårene da han helt uventet dør, og etterlater den engelske landsbyen Pagford i sjokk. Stedet fremstår som en engelsk idyll, med sitt brosteinslagte torg og historiske kloster. Men under den vakre fasaden er det en by i krig. Det ledige setet Barry etterlater seg i sognerådet blir snart kilde til den største konflikten byen har opplevd. Hvem vinner dette valget preget av lidenskap, dobbeltspill og uventede avsløringer?

For meg var særlig skildringene av ungdommene engasjerende. Å bo på byens slumside og skulle bryte ut og skape en bedre tilværelse, er det mulig? Å være regelbrytende og opposisjonell når faren din er lærer, hvordan er det? Hva kan det bli av deg når faren din er hustyrann? Kort sagt - jeg likte disse beskrivelsene og hver enkelt skjebne blir en fortelling i selve fortellingen.

Jeg likte denne godt, men det måtte altså to (eller var det tre?) forsøk til før jeg lot meg fenge. Terningkast fem fra meg