I "Sønnen" møter vi heldigvis ikke Harry Hole. Jeg har levd mange år med Harry og mistet etter hvert både interessen og empatien for ham. Det er nok sånn at også i "Sønnen" kan noe av volden oppleves som spekulativ og unødvendig, men den byr meg ikke imot som i "Panserhjerte".
Fra forlagets omtale: Jo Nesbø introduserer et helt nytt Oslo-univers i romanen Sønnen. Korrupsjon og organisert kriminalitet er kreftene bak de store dramaene, enten de utspiller seg på Politihuset, i Rådhuset, på snuskete hotellrom i kvadraturen eller blant dopselgerne langs Akerselva. En Skandinavisk The Wire, i et forstørret hyperrealistisk Sin City-Oslo.
Narkomane Sonny Lofthus har sittet i fengsel siden han var atten og finansierer forbruket ved å sone for andres forbrytelser. Han har magiske hender og får medfanger til å bekjenne sine synder. Han har særstatus blant de innsatte. Sonnys avdøde far, Ab Lofthus, var politimann. Når Simon Kefas, en nær venn og tidligere kollega av Ab, dukker opp, er det for å etterforske et drap som knyttes til Sonny. Men Sonny rømmer, og han har mye å hevne.
Sønnen er en thriller som på ny viser Nesbøs mesterklo. Nok en gang skildrer han et Oslo i noir-toner, og i kulissene danser kommunepolitikere, næringsliv, politi og domstoler med de mektige som loven ikke gjelder for. Samtidig dreier romanen seg om velkjente Nesbø-temaer som far-sønn, lov-rettferdighet, hevn-urett og skyld-soning, og selve navet i beretningen om Sonny er en sterk kjærlighetsfortelling.
Sonny er ved første øyekast ikke en fyr man får sympati for. På typisk nesbøvis, viser det seg imidlertid at ikke alt er som det ser ut til. Jeg som leser endrer min vurdering av rett og galt pg det samme gjør Sonny.
Dette kan nok ikke beskrives som stor litteratur. Boka er fort lest og på et vis også fort glemt. Den byr imidlertid på et herlig friminutt fra verden og fanger meg gjennom språk og handling. Det er nokså sannsynlig at jeg leser neste bok hvis den kommer. Terningkast fire fra meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar