Buddha på loftet, rar liten bok

Jeg har hørt "Buddha på loftet" av Julie Otsuka. Jeg hadde hørt en del skryte av den, men hadde nok ikke hørt så godt etter. Det jeg fikk var nemlig temmelig uventet.

Fra baksiden:
En gruppe unge japanske kvinner er på vei over Stillehavet. I Amerika-koffertene har de pakket alt det de trenger for det nye livet: en silkekimono til bryllupsnatta, bomullskimonoer til hverdagsbruk, kalligrafipensler, tynne ark med rispapir, små messingbuddhaer, elfenbensfigurer av reveguden. Stuet sammen på tredje klasse sammenligner de bilder av mennene de har brevvekslet med og nå skal møte. Men på kaia i San Fransisco ser de ikke den staute unge mannen fra fotografiet. Mannen de skal gifte seg med er en fremmed, og det nye livet har ingenting med drømmene å gjøre. 

Jeg hadde ventet meg en bok med én hovedperson, i hvert fall en bok der enkeltmennesker vies oppmerksomhet etter tur. Det er jo vanligvis slik bøker pleier å arte seg. I stedet er det meste av boka beskrivelser nokså løsrevet fra enkeltskjebnene. Forfatteren forteller blant annet om hvordan disse kvinnene føder barna sine og det arter seg omtrent sånn: "Noen av oss fødte alene. Noen av oss fødte sammen med hele mannens familie. Noen av oss fødte med så store smerter at vi ønsket å dø. Noen av oss fødte raskt og enkelt og knyttet barnet til ryggen og gikk ut på jordene rett etter fødselen. Noen av oss fødte store barn som skrek med det samme de var født. Noen av oss fødte bittemå babyer som døde rett etter at de forlot fødselskanalen. Noen av oss visste at barnet var dødt før vi fødte det".

Boka fungerer faktisk veldig bra! I motsetning til forrige lydbok jeg hørte, hadde denne ingen problemer med å fange oppmerksomheten min. Anbefales. Terningkast fem fra meg.