Den elskverdige giftblandersken

I bilen hørte jeg for en liten stund siden min første bok av Arto Paasilinna. Det var rett så fornøyelig! Forfatteren har vært hyppig omtalt av flere av mine venner, noen jeg pleier å dele boksmak med og noen jeg slett ikke pleier å være enig med. Jeg var derfor noe avventende før jeg satte i gang. Men jeg koste meg altså veldig!

Fra forlagets omtale:
"Den elskelige giftblandersken" er en spennende, komisk og litt tragisk beretning om livet. Og som alltid er Paasilinnas persongalleri fargesterkt og levende. Hun er en fin dame, den 77-årige oberstinnen Linnea Ravaska. Rolig, snill og litt sprø lever hun et tilbaketrukket liv på sitt lille røde torp i skogen. Men idyllen er falsk, livet hennes er et mareritt. Hver måned når pensjonen utbetales, kommer hennes kriminelle fostersønn og hans kompiser for å hygge seg med hennes penger. De drikker og spiser, tar badstue, slår i stykker ting, dreper smågriser og katter. Til slutt blir det for mye for oberstinnen. Hun tar saken i egne hender.


Lydboka er lest av Frøydis Armand. Hun er en helt grei oppleser synes jeg. Det eneste som irriterte var at alle navn, både egennavn og stedsnavn (som jo selvfølgelig alle er finske) ble uttalt med en kanskje korrekt finsk, men med altfor mye trykk og drama.

Historien er morsom. Linnea viser seg å være alt annet enn en skjør gammel dame og tar etter hvert sin skjebne ettertrykkelig i sine egne hender.

Terningkast fem fra meg.