Den tomme stolen - likte den godt når jeg endelig kom ordentlig i gang!

For et par år siden prøvde jeg meg på boka "Den tomme stolen" av JK Rowling uten å klare å fullføre. Jeg hadde det imidlertid for meg at dette var en bok jeg egentlig likte, så for noen uker siden ga jeg den en ny sjanse. Heldigvis, kan jeg si nå.

Dette er langt unna Harry Potter og det er også langt unna de to krimbøkene hun har gitt ut under psedonymet Robert Galbraith. Det som allikevel er felles, er gode personbeskrivelser og oppbygning av hendelser som engasjerer. Som ved andre anledninger, opplevde jeg at lydboka fenget på en annen måte enn boka gjorde på papir.


Fra omslaget: Barry Fairbrother er i begynnelsen av førtiårene da han helt uventet dør, og etterlater den engelske landsbyen Pagford i sjokk. Stedet fremstår som en engelsk idyll, med sitt brosteinslagte torg og historiske kloster. Men under den vakre fasaden er det en by i krig. Det ledige setet Barry etterlater seg i sognerådet blir snart kilde til den største konflikten byen har opplevd. Hvem vinner dette valget preget av lidenskap, dobbeltspill og uventede avsløringer?

For meg var særlig skildringene av ungdommene engasjerende. Å bo på byens slumside og skulle bryte ut og skape en bedre tilværelse, er det mulig? Å være regelbrytende og opposisjonell når faren din er lærer, hvordan er det? Hva kan det bli av deg når faren din er hustyrann? Kort sagt - jeg likte disse beskrivelsene og hver enkelt skjebne blir en fortelling i selve fortellingen.

Jeg likte denne godt, men det måtte altså to (eller var det tre?) forsøk til før jeg lot meg fenge. Terningkast fem fra meg