Nederlandsk, tysk og svensk bok

"Middagen" av Herman Koch er kanskje en av de beste bøkene jeg har lest så langt i år. Handlingen utspiller seg mest på det mentale planet, men den ytre handlingen finner sted mens to brødre og deres koner spiser middag på en fin restaurant. Forfatteren gir noen glimrende innblikk i den ene broren, Pauls, indre dialoger, tanker og vurderinger. I utgangspunktet ligger det til rette for en hyggelig middag med god mat, god vin og god service på den dyre og fasjonable restauranten. Paul har imidlertid nylig fått kjennskap til at sønnen og nevøen har begått en grusom handling og vurderer om han skal fortelle det til de andre tre.

Etter hvert viser det seg at flere rundt bordet bærer på hemmeligheter og gjennom måltidet avsløres den ene hemmeligheten etter den andre. Det mest negative jeg kan si om boka er at den ble ferdig for fort! Boka er solgt til mange land, har ligget på bestselgerlistene i Nederland og Tyskland i mange år og det er planlagt film. Handlingen tar utgangspunkt i en reell hendelse og det gjorde nok debatten rundt den i Nederland særlig het og det gjør den ekstra aktuell også for meg som ikke har fått med meg historien rundt sønnen og nevøens handling.
Terningkast: 5

"På ferie med pappa" av Dora Heldt er en bok i motsatt ende av skalaen. Fort lest, enkelt plott, en del humring, dårlig oversettelse og kjapp underholdning. I følge omtalen har den tatt Europa med storm, det synes jeg er litt rart. På den annen side er det jo mye andre lett underholdning som leses av mange.

Christine er 45 og skal hjelpe en venninne å pusse opp et sommerpensjonat på en øy. Moren overtaler henne til å ta med seg faren sin siden moren skal operere et kne og faren ikke klarer seg alene. Faren er en geskjeftig type og mye av ferien til Christine går med på å begrense ham i hans mange påfunn og å holde egen utålmodighet i tømmene.
Terningkast: 3




I "Kunzelmann & Kunzelmann" viser Carl-Johan Vallgren at ikke alt nødvendigvis er som det ser ut til. Da Victor Kunzelmann dør, viser det seg at barna hans ikke egentlig har kjent ham og at han har vært en helt annen enn den de har trodd. Sønnen Joakim på sin side strever med å finne ut hvem han er og hvem han ønsker å være.

Historien veksler mellom de to mennenes historie. Jeg lot meg raskt engasjere av farens fortelling, den lærte meg også en del om kunst og kunstmaling. Sønnens historie tok det langt lengre tid før jeg ble grepet av og det var vanskelig å like ham. Mange og detaljerte beskrivelser av hvordan han studerte busene sine og spiste dem, er vel også et bevisst virkemiddel for at jeg skal synes han er ekkel og infantil. Det lyktes, for å si det sånn... Terningkast: 4