Scene 1: et lite menneske står alene ved kjøkkenbenken. Idiotisk nok har noen plassert en kurv helt på kanten av denne benken. Oppi denne kurven har noen puttet masse brukte lyspærer. Kurven faller ned, alt oppi spres utover gulvet og minst fem lyspærer knuser. Det første det lille mennesket roper er "Det var ikke meg! Det var ikke meg! Det bare skjedde". Det store mennesket som er til stede begynner å kjefte og det lille mennesket begynner å gråte.
Man kan jo lure hva de tenker begge to. Det lille mennsket vet vel egentlig hvem det var som rev ned kurven og det store mennesket vet minst like godt at det var et uhell...
Scene 2: et litt større lite menneske kommer hjem fra skolen med en liten melketann i lomma. Det store mennesket som er til stede tilbyr et glass slik at tannfeen kan finne tanna. Det lille mennesket forklarer "Jammen, jeg har jo så mange løse tenner nå at jeg skal spare dem på rommet mitt. Når jeg har mistet ti tenner skal jeg legge dem i et glass. Da får jeg jo 200 kroner og da kan jeg kjøpe en Beyblade. Det er viktig å gjemme tanna da, for tenk om tannfeen finner den og legger igjen bare 20 kroner, da har jeg kanskje brukt den opp før jeg mister flere tenner og da kan jeg ikke kjøpe noe kult"
Det store mennesket lurer på om det ikke hadde vært bedre å spare på 20-kroningene i stedet for bittesmå tenner, men klarer å holde munn og la den lille glede seg over den fantastiske planen. Så får vi håpe at tannfeen ikke finner tennene før det er meningen og ikke minst - at de ikke forsvinner på annet vis. De er ganske små de tennene.
Scene 3: det samme litt større lille mennesket spør det store mennesket om han kan begynne på svømming. Det store mennesket sier at da må han velge mellom svømming og mudo. Det lille mennesket sier at da må han tenke seg litt om "Du skjønner det at noen ganger leker vi krig og sånt og da er det lurt å kunne noen triks. Det lærer jeg på mudo". Det store mennesket sier at det ikke er lov å bruke triks man har lært på trening når man leker med vennene sine. "Jammen, alle kan jo mange triks og jeg kan nesten ingen. Jeg er ikke flink til å leke krig en gang. Vil du at jeg bare skal være fangen, eller?"
Det store mennesket blir svar skyldig, men tenker at svømming kanskje ikke er så dumt.
Scene 4: et stort lite menneske vil igjen la være å gå på en trening. Det lille store mennesket blir litt oppgitt og minner igjen om at det jo er betalt for disse treningene. Det store lille mennesket lurer på hva de 10 avtalte treningene kostet og regner kjapt ut hva det koster for de fem gangene han ikke har vært der. Det store lille mennesket tilbyr det lille store mennesket å få fratrekk i ukelønn for de gangene det betales uten at han er der.
Det lille store mennesket lurer på hva som egentlig skjedde nå. Det store lille mennesket tok den voksne helt på alvor når dette ble gjort til noe som handler om penger og plutselig synes ikke det lille store mennesket at det egentlig var det viktigste.
I utviklingspsykologien lærte jeg om både moralutvikling og utvikling i logiske evner. Jammen godt å se at mine egne utvikler seg. Samtidig er det ikke til å se bort ifra at min egen logikk utfordres hyppig sammen med disse små, mellomstore og nokså store menneskene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar