Tilbake i lesekroken

Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg ikke skal lese krim. I hvert fall ikke på en lang stund, kanskje aldri. Men så kom påsken da og så var det disse bøkene av Lars Kepler. Jeg har lest "Ildvitnet" og jeg må si jeg skjønner hvorfor dette ekteparet som slett ikke heter Lars og heller ikke Kepler har blitt så mye lest.

Boka er lettlest, har en spennende intrige og er veldig underholdende. Nå begynte jeg jo på den tredje boka i en serie, så jeg antar det var noen henvisninger til tidligere ting jeg ikke forstod. Allikevel likte jeg den veldig godt. Ikke godt nok til å returnere til en krimleser tror jeg. Ikke nå i hvert fall. Synes det finnes så mange bra andre bøker at det vil jeg ikke prioritere. Hvis jeg allikevel skulle komme til å ferie- eller strandlese en krimbok igjen, ser jeg slett ikke bort ifra at det blir en av de andre Keplerbøkene. Terningkast 4

I "Glassrommet" av Simon Mawer begynner fortellingen i mellomkrigstidens Tsjekkia. Et ungt par, der han er en velstående jøde, får en moderne arkitekt til å tegne huset deres. De ønsker det nye, det rene, det åpne - et hus uten pynt og med store flater. Boka er nominert til Booker-pris, den er oversatt til mange språk og er lest av svært mange. Det er ikke alltid slik at mange lesere er ensbetydende med at noe er bra, men denne boka er virkelig verdt å lese!

Ekteskapet Viktor og Liesel beveger seg dels i en vakker og dekadent verden, dels i et ekteskap som har flere fasetter enn det kan se ut til ved første øyekast og dels i et Europa som i stadig større grad blir preget av nazismens fremvekst. Naturen, menneskene, verdensanskuelsene, kunsten og arkitekturen beskrives med et herlig levende språk. Hovedpersonene er troverdige i sine svik, sitt troskap, sine aspirasjoner, sine bestrebelser og sine drømmer. Anbefales varmt! Terningkast 6 tror jeg.