Norsk klassiker og islandsk på norsk

Jeg har lenge tenkt at jeg som leser såpass mye, bør ha lest noe av Dag Solstad. Nå har jeg gjort det. Eller jeg har ikke lest egentlig. Dag Solstad har lest for meg. "Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land" utspiller seg fra slutten av 60-tallet til lektoren skriver fortellingen på midten av 80-tallet. Jeg hører at de som var studenter mellom 68 og 75 kan kjenne seg igjen i fremstillingen. Angivelig mener de at fremstillingen er ganske riktig også. Selv synes jeg nok at AKP (ml)-bevegelsen latterliggjøres noe, men mores helt klart av latterliggjøringen.

En nyutdannet lektor ankommer Larvik med store planer for livet. Han har fått jobb på byens gymnas og har planer om å etablere seg, finne en kone og stifte familie. Til å begynne med går alt som planlagt. Verdenshendelsene, enkeltelever og gymnaslærerens egne livshendelser fører imidlertid til at planene endres radikalt.

Jeg kunne ønsket meg en annen leserstemme. Synes Solstad er en glitrende forfatter og forteller og kommer nok til å lese flere av bøkene hans, men synes det finnes langt mer behagelige stemmer å høre på. Boka er imidlertid svært lesverdig! Terningkast 5



Islandsk litteratur har jeg ikke lest så mye av, men nå har jeg nylig lest en bok som ble nominert til Nordisk Litteraturpris i 2006. "Karitas" av Kristin Marja Baldursdottir foregår tidlig på 1900-tallet. Karitas mor er enke med mange barn og er fast bestemt på å sikre barna sine en utdanning. Også jentene, noe som slett ikke er en selvfølge. Karitas er en talentfull kunstner som ender opp med kunstnerutdanning i København.

Av sin kunstnermentor har Karitas fått vite at livet som kunstner umuliggjør å etablere seg med familie og hun bestemmer seg for at det er kunsten som er hennes lidenskap, men livet vil det annerledes. Etter et hett møte, får Karitas liv en annen utvikling enn hun hadde sett for seg. Boka beskriver godt dilemmaene og de store livsvalgene. Skal man velge kjærligheten til en mann selv om den står i veien for de andre drømmene i livet? Hvordan kan man som kvinne i et tradisjonelt samfunn både hente vann, sørge for mannen sin og holde huset i orden samtidig som man dyrker kunsten.

Boka er første bind i en trilogi. Bok nummer to er nylig oversatt til norsk og jeg kommer nok til å lese den også. Terningkast 4

Gammel? Neida, langt i fra!

I et annet blogginnlegg kom jeg til å skrive at vi er middelaldrende, mannen min og jeg. Skriver med vilje ikke min bedre halvdel. Jeg er nemlig meg selv, ikke en ufullstendig halvdel av en helhet. Misforstå meg rett, jeg trives bedre sammen med ham enn alene, men han er altså ikke min bedre halvdel. Jeg står for både den dårlige halvdelen og den gode selv. Jeg er meg selv fullt og helt og ikke stykkevis og delt. I hvert fall de fleste dager.

Men altså, jeg mener vi er middelaldrende. Min mann vil ha seg frabedt den betegnelsen. Han er riktignok to år yngre enn meg, det er sikkert derfor han bruker betegnelsen annerledes enn meg. Eller kanskje ikke? Hans plan er visst å gå fra voksen (det ble han kanskje da han ble 40) til å være gammel (det er han kanskje når han er 80). Mellom der er han på ingen måte middelaldrende. Jeg for min del mener at middelaldrende bør bety midt i livet og jeg er 44 (herregud, er jeg virkelig sååå gammel?!) og det er nok realistisk sett ganske så midt i livet. Sånn cirka i hvert fall. De blir ikke så gamle i min familie heller, så det kan til og med hende det er optimistisk.

Er det ikke allikevel bittelitt patetisk at vi alle strever mot å være unge og stritter mot å bli eldre? 40 er de nye 30, var det noen som trøstet meg med da jeg passerte forrige decennium. Jaha, så 30 er de nye 20 da eller? Det er i hvert fall helt sikkert at grensene forskyves. Noe som var steingammelt i går er akkurat passe i dag. En av minstejentas venninner kom med genser med Justin Bieber på i barnehagen og jeg lurte på om hun synes han er kjekk. "Hallo, han er skikkelig gammel altså! Altfor gammel for meg. Jeg tror han er nesten like gammel som pappa jeg. Sikkert 90 eller 19 eller no'" Alt er relativt med andre ord.

Når jeg ser meg rundt blant mine jevnaldrende, konstaterer jeg at vi nok er i ferd med å bli mer eldre enn purunge. På 20-årsjubileet for klassen fra videregående var vi enige om at vi ikke hadde endret oss noe særlig siden russetiden. Det mente vi helt til vi så på bildene fra klasseturen til Berlin. På 25-årsjubileet droppet vi hele lysbildefremvisningen, da gikk det an å tro at vi tross alt holder oss godt.

Det er allikevel samtaletemaene og interessene som avslører oss. Nå om dagen snakker vi om robotklippere. Vi snakker om kompostkverner. Vi snakker om beskjæring av epletrær. Vi snakker om hvorvidt besteforeldrene stiller opp som vi skulle ønske. Vi snakker om hvem som mister foreldrene sine og hvem som sitter i en dobbel omsorgsrolle med små barn og gamle foreldre. Vi går tidlig hjem fra festene selv om barna ikke er små lengre. "Det er en dag i morgen også" sier vi og tenker på solsikkene som skal plantes og plenen som skal gjødsles.

De digitale utsagnene avslører oss også. Jeg ser venner som irriterer seg over russen. Ikke bare fordi de bråker, men fordi de er bortskjemte drittunger som får alt av pappa. Jeg ser venner som skriver om at de barnløse kjører for fort. Jeg ser venner som påstår at ungdommen nå til dags bare tenker på seg selv. Jeg ser venner som sammenligner designvesker og priser på "all inclusive"-ferier.

Ungt?
Tro'kke det!
Hipt?
Overhodet ikke!
Middelaldrende?
Kanskje det!

Alder er kanskje bare et tall og man er kanskje ikke eldre enn man føler seg, men jeg synes det er fint å bli voksen jeg. Synes det er fint å være midt i livet. Det er nokså skremmende at jeg ikke lenger er ung og lovende, det er veldig skremmende at jeg kanskje ikke har hele verden for mine føtter lenger og kan velge hva jeg vil. Det er sårt å erkjenne at jeg nok har sluttet å spille fotball. Trøsten er at jeg holdt ut til jeg var 43 og at selv eldstemann synes jeg er en ganske kul dame. Det lever jeg godt med!

Enkel og god dessert på grillen

Før oppvarming

Skjær en ananas i biter og legg på dobbelt lag med aluminiumsfolie. Hakk opp ca 1/2 rød chili og dryss over sammen med demerasukker, vaniljepulver og en klatt med smør. Lag en tett pakke. Stekes på grillen (ikke så høy temperatur) i ca 15 minutter. Serveres med is.

Språk - det er mye som skal læres!

- Mamma, jeg gleder meg til det blir sommer jeg! Da kan jeg gå med sommerkjole eller sjørøverbukse. Jeg så nok ut som om jeg ikke skjønte noe som helst, for det gjorde jeg ikke.
- Vil du ha sjørøverbukse?
- Ja, klart det!
- Hmm, hvordan ser det ut da?
- Vet du ikke det en gang? Du har det jo selv! Det er sånn bukse vet du som ikke er langbukse og som ikke er shorts.
- Å ja, piratbukse. Var det det du mente?
- Ja, jeg sa jo det! Sjørøverbukse!

Det samme lille mennesket har fått noe ekkelt og litt vondt under en tå. Det omtales som forlorter og ingen i heimen korrigerer, men alle smiler litt. De er jo ekle da, så de kan gjerne omtales som fotlorter. Storebroren sier helt konsekvent derg- og balbaner. Ingen korrigerer ham heller. Tydelig at verken berg eller dal er innarbeidet i språket hans eller eventuelt så er det ikke naturlig å tenke på berg og dal når han suser av gårde i derg- og balbanen.

I ulike sanger er det også mye uforståelig. Alle de tre yngste i husværet har på et eller annet tidspunkt syntes veldig synd på Kaptein Sabeltann. Det er ikke rart han er litt slem, for han har jo ingen mamma! Første gang skjønte jeg ikke helt hvordan størstemann hadde kommet til den konklusjonen, men han gikk igjennom sangen for meg "Når vi røver eller plyndrer er det ingen kjære mor" og da skjønte jeg det allikevel. I Kardemommeby er det også røvere og de er de eneste i byen som kan gjøre hva de vil. "Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill og røvere kan gjøre hva de vil"

Og så har vi noen sanger der heller ikke jeg kan forklare hva teksten egentlig betyr. "Engler daler ned i skjul". Betyr det at de daler ned i et skjul? Daler de skjult ned? Eller hva med "En fattig jomfru satt i lønn". Hva betyr det? Hvis noen skulle ønske å konkludere med at jeg har vært for lite til stede i kirken, så er det sikkert riktig, men det er vel meningen at også de uinnvidde skal forstå teksten i julesangene?

Helt greie bøker fra lesehjørnet

Fire bøker siden forrige oppdatering. Den første, Perla, er skrevet av Carolina de Robertis, hun som skrev "Det usynlige fjellet". Perla vokser opp i Argentina på 70- og 80-tallet, en tid preget av opprør med det eksisterende regimet og det samme regimets svar på dette opprøret. Hun vokser opp med en mor som ikke forstår henne og en far som er marineoffiser og som Perla forguder.

Som voksen får imidlertid Perla besøk av en mann som får henne til å forstå hvordan ting henger sammen. Denne voksne gjesten var til å begynne med nokså uforståelig for meg og jeg var i nærheten av å doppe hele boka. Spøkelser er liksom ikke helt min greie. Det var allikevel noe i boka som grep meg, noe som gjorde at jeg fortsatte. Språket er bra og i begynnelsen fortsatte jeg altså å lese på tross av denne mannlige gjesten. Etter hvert som sammenhengene ble tydeligere, var det lettere å akseptere denne gjesten. Sør-Amerikas litteratur har jo gjerne et annet forhold til det overnaturlige.

Boka er velskrevet, den gir meg innblikk i deler av den nyere historien jeg ikke kjente særlig til og etter hvert fremkalte den både latter og tårer. Terningkast 4



"Snø skal falle over snø som har falt" av Levi Henriksen er boka som ble til filmen "Hjem til jul". Vi så filmen forrige jul tror jeg det var og den utløste ingen jubel her i huset. De to herrene som så den sammen med meg, vil nok neppe lese boka hvis den blir tilbudt dem.

Jeg har allikevel hørt boka i bilen og likte den godt! Levi Henriksen fikk Bokhandlerprisen for denne boka og det kan jeg forstå. Handlingen utspiller seg rundt at Dan Kaspersen slipper ut av fengsel og vender tilbake til hjembygda Skogli i nærheten av Kongsvinger. Broren har nettopp dødd og de to guttene mistet foreldrene som ungdommer, så han vender tilbake til et tomt barndomshjem. Det er imidlertid enkelte i bygda som ikke ønsker han velkommen tilbake og han får erfare hvor vanskelig det kan være å begynne på nytt etter å ha sonet ferdig.

Dan kommer hjem rett før jul, det er iskaldt ute og stemningen i bygda er ikke mye bedre. Han øyner allikevel håp da Mona Steinmyra tar kontakt og de opplever et fellesskap han har savnet. Skildringene av hvordan Dan etablerer en skjør relasjon til Monas lille sønn var rørende! Terningkast 4.



I "Hvis du får dette brevet" av Sarah Blake, putter et landspostbud i Massachussetts et brev i lomma uten å sende det videre og etter å ha lest det. Noe sånt hadde Iris aldri trodd hun skulle gjøre. I London er Frankie Bard radioreporter som ivrer etter å fortelle amerikanerne om andre verdenskrig. Hun får etter hvert reisetillatelse til en tre uker lang reise fra Berlin til Lisboa og får se og høre langt mer enn hun var forberedt på. Hjemme i Franklin, Massachusetts venter en nygift og gravid kvinne på å høre fra mannen sin som reiste til London for å bistå som lege etter at han opplevde å miste en pasient.

En helt grei bok, lettlest, underholdende og litt lettbent. Fort lest og nokså fort glemt. Terningkast 3





Denne bokrapportens siste bok er "Sensommerdager" av Joyse Manard. Henry er 13 år og vokser opp hos sin mor som i stor grad har isolert seg fra omverdenen. En dag får han med seg moren til butikken, i påskudd av at han trenger nye klær. Der møter han en fremmed mann, kledd i butikkens uniform. Den passer imidlertid ikke og han er skadet både i foten og i hodet. Mannen ber om hjelp og Henry stoler på ham, han ser at mannen er snill på øynene hans. Henry og moren tar ham med seg hjem og først da får de med seg nyhetene om at en farlig fange har rømt fra delstatsfengselet.

Jeg har aldri vært en 13-årig gutt, men for meg virker Henrys tanker rundt Frank og den relasjonen Frank og moren utvikler, troverdige. Henry slites mellom det å trives med Frank, å trives med normaliteten i å få ordentlig frokost og å kunne lære seg å kaste en baseball og usikkerheten på om han kan stole på at Frank vil dem vel. Han er også redd for at moren kan finne på å rømme med Frank og etterlate ham hos faren.

Historien er forsåvidt enkel, men jeg likte altså hvordan 13-åringens tanker og følelser formidles. Jeg likte også hvordan Frank fremstilles som et ekte menneske, en som er til stede her og nå og tross sin brokete fortid står for noe positivt i Henrys liv. Og så likte jeg slutten som tross alt var god og som fremkalte noen rørte tårer hos meg. Terningkast 4

Kunsten å glede seg

I morgen skal jeg på tur. Med et av de aller viktigste menneskene i verden. For to år siden var jeg på tur med et av de andre viktige menneskene i min tilværelse. Midtimellomgutten var nesten ferdig med å være barnehagebarn og fikk tilbud om tur med meg. Vi var i Legoland og koste oss veldig. I morgen drar minstejenta og jeg til Paris. Det er virkelig luksus å kunne planlegge en reise med bare ett lite menneske og ha tid til bare denne ene personen i flere døgn.

Turen har vært planlagt i noen måneder og det slår meg at små mennesker er så veldig mye bedre enn store til å glede seg. Hun har snakket om det hjemme, hun har fortalt det til de aller fleste hun har møtt og 4. mai har vært en merkedag lenge. I barnehagen har de kanskje blitt lei av hele turen før vi har kommet oss av gårde, det kom i hvert fall en syrlig kommentar denne uka om at det er greit det ikke er så lenge til. Selv kan jeg ikke annet enn å være litt vemodig og misunnelig over evnen til å glede seg. Evnen til å både ha det bra her og nå og lengte etter noe som kommer, den har jeg mistet tror jeg. Evnen til å gledesstrålende fortelle at mamma og jeg skal på tur, bare vi to! Evnen til å glede seg så mye til noe hun ikke egentlig vet hva er. Evnen til å glede seg enda mer når hun fikk vite at vi skal til Disney World. Evnen til å tenke at fire hele dager med mamma, det er toppen av lykke. Evnen til å fortelle med stor entusiasme til de aller fleste at om tre uker, to uker, en uke, sju, seks, fem, fire, tre, to dager - da skal mamma og jeg til Paris!

Jeg gleder meg over hennes evne til å glede seg, til å se fremover og jeg gleder meg over at hun har så høye tanker om meg og det å være bare oss to. Jeg har fulgt med på værmeldingen i det siste og nå gleder jeg meg til sommerkjoler, til barbeint i skoene, til solkrem, til bading med minstejenta, til at hun og jeg kan spise det vi vil, gjøre det vi vil, til at hun ikke må vente på noen storebrødre som kan og vil andre ting enn henne. Og så får jeg bare håpe at noen av de skyhøye forventningene innfris og at hun er like entusiastisk når vi kommer tilbake som det hun er nå. Kofferten er pakket og vi er klare til avreise i morgen formiddag!