Kunsten å glede seg

I morgen skal jeg på tur. Med et av de aller viktigste menneskene i verden. For to år siden var jeg på tur med et av de andre viktige menneskene i min tilværelse. Midtimellomgutten var nesten ferdig med å være barnehagebarn og fikk tilbud om tur med meg. Vi var i Legoland og koste oss veldig. I morgen drar minstejenta og jeg til Paris. Det er virkelig luksus å kunne planlegge en reise med bare ett lite menneske og ha tid til bare denne ene personen i flere døgn.

Turen har vært planlagt i noen måneder og det slår meg at små mennesker er så veldig mye bedre enn store til å glede seg. Hun har snakket om det hjemme, hun har fortalt det til de aller fleste hun har møtt og 4. mai har vært en merkedag lenge. I barnehagen har de kanskje blitt lei av hele turen før vi har kommet oss av gårde, det kom i hvert fall en syrlig kommentar denne uka om at det er greit det ikke er så lenge til. Selv kan jeg ikke annet enn å være litt vemodig og misunnelig over evnen til å glede seg. Evnen til å både ha det bra her og nå og lengte etter noe som kommer, den har jeg mistet tror jeg. Evnen til å gledesstrålende fortelle at mamma og jeg skal på tur, bare vi to! Evnen til å glede seg så mye til noe hun ikke egentlig vet hva er. Evnen til å glede seg enda mer når hun fikk vite at vi skal til Disney World. Evnen til å tenke at fire hele dager med mamma, det er toppen av lykke. Evnen til å fortelle med stor entusiasme til de aller fleste at om tre uker, to uker, en uke, sju, seks, fem, fire, tre, to dager - da skal mamma og jeg til Paris!

Jeg gleder meg over hennes evne til å glede seg, til å se fremover og jeg gleder meg over at hun har så høye tanker om meg og det å være bare oss to. Jeg har fulgt med på værmeldingen i det siste og nå gleder jeg meg til sommerkjoler, til barbeint i skoene, til solkrem, til bading med minstejenta, til at hun og jeg kan spise det vi vil, gjøre det vi vil, til at hun ikke må vente på noen storebrødre som kan og vil andre ting enn henne. Og så får jeg bare håpe at noen av de skyhøye forventningene innfris og at hun er like entusiastisk når vi kommer tilbake som det hun er nå. Kofferten er pakket og vi er klare til avreise i morgen formiddag!