Fire bøker siden forrige oppdatering. Den første, Perla, er skrevet av Carolina de Robertis, hun som skrev "Det usynlige fjellet". Perla vokser opp i Argentina på 70- og 80-tallet, en tid preget av opprør med det eksisterende regimet og det samme regimets svar på dette opprøret. Hun vokser opp med en mor som ikke forstår henne og en far som er marineoffiser og som Perla forguder.
Som voksen får imidlertid Perla besøk av en mann som får henne til å forstå hvordan ting henger sammen. Denne voksne gjesten var til å begynne med nokså uforståelig for meg og jeg var i nærheten av å doppe hele boka. Spøkelser er liksom ikke helt min greie. Det var allikevel noe i boka som grep meg, noe som gjorde at jeg fortsatte. Språket er bra og i begynnelsen fortsatte jeg altså å lese på tross av denne mannlige gjesten. Etter hvert som sammenhengene ble tydeligere, var det lettere å akseptere denne gjesten. Sør-Amerikas litteratur har jo gjerne et annet forhold til det overnaturlige.
Boka er velskrevet, den gir meg innblikk i deler av den nyere historien jeg ikke kjente særlig til og etter hvert fremkalte den både latter og tårer. Terningkast 4
"Snø skal falle over snø som har falt" av Levi Henriksen er boka som ble til filmen "Hjem til jul". Vi så filmen forrige jul tror jeg det var og den utløste ingen jubel her i huset. De to herrene som så den sammen med meg, vil nok neppe lese boka hvis den blir tilbudt dem.
Jeg har allikevel hørt boka i bilen og likte den godt! Levi Henriksen fikk Bokhandlerprisen for denne boka og det kan jeg forstå. Handlingen utspiller seg rundt at Dan Kaspersen slipper ut av fengsel og vender tilbake til hjembygda Skogli i nærheten av Kongsvinger. Broren har nettopp dødd og de to guttene mistet foreldrene som ungdommer, så han vender tilbake til et tomt barndomshjem. Det er imidlertid enkelte i bygda som ikke ønsker han velkommen tilbake og han får erfare hvor vanskelig det kan være å begynne på nytt etter å ha sonet ferdig.
Dan kommer hjem rett før jul, det er iskaldt ute og stemningen i bygda er ikke mye bedre. Han øyner allikevel håp da Mona Steinmyra tar kontakt og de opplever et fellesskap han har savnet. Skildringene av hvordan Dan etablerer en skjør relasjon til Monas lille sønn var rørende! Terningkast 4.
I "Hvis du får dette brevet" av Sarah Blake, putter et landspostbud i Massachussetts et brev i lomma uten å sende det videre og etter å ha lest det. Noe sånt hadde Iris aldri trodd hun skulle gjøre. I London er Frankie Bard radioreporter som ivrer etter å fortelle amerikanerne om andre verdenskrig. Hun får etter hvert reisetillatelse til en tre uker lang reise fra Berlin til Lisboa og får se og høre langt mer enn hun var forberedt på. Hjemme i Franklin, Massachusetts venter en nygift og gravid kvinne på å høre fra mannen sin som reiste til London for å bistå som lege etter at han opplevde å miste en pasient.
En helt grei bok, lettlest, underholdende og litt lettbent. Fort lest og nokså fort glemt. Terningkast 3
Denne bokrapportens siste bok er "Sensommerdager" av Joyse Manard. Henry er 13 år og vokser opp hos sin mor som i stor grad har isolert seg fra omverdenen. En dag får han med seg moren til butikken, i påskudd av at han trenger nye klær. Der møter han en fremmed mann, kledd i butikkens uniform. Den passer imidlertid ikke og han er skadet både i foten og i hodet. Mannen ber om hjelp og Henry stoler på ham, han ser at mannen er snill på øynene hans. Henry og moren tar ham med seg hjem og først da får de med seg nyhetene om at en farlig fange har rømt fra delstatsfengselet.
Jeg har aldri vært en 13-årig gutt, men for meg virker Henrys tanker rundt Frank og den relasjonen Frank og moren utvikler, troverdige. Henry slites mellom det å trives med Frank, å trives med normaliteten i å få ordentlig frokost og å kunne lære seg å kaste en baseball og usikkerheten på om han kan stole på at Frank vil dem vel. Han er også redd for at moren kan finne på å rømme med Frank og etterlate ham hos faren.
Historien er forsåvidt enkel, men jeg likte altså hvordan 13-åringens tanker og følelser formidles. Jeg likte også hvordan Frank fremstilles som et ekte menneske, en som er til stede her og nå og tross sin brokete fortid står for noe positivt i Henrys liv. Og så likte jeg slutten som tross alt var god og som fremkalte noen rørte tårer hos meg. Terningkast 4
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar