"Jeg leste nylig en undersøkelse som hevdet at lykkelige mennesket ikke blir skapt de blir født.Jeg vet nå at den ekte lykken flyter på en underliggende sorg. Vu bryter alle overflaten inn i dette livet mens vi allerede hyler ropene fra våre forfedre, vi bærer deres DNA, øyenfarge og arr, deres ære og deres skam. Det er deres, det er vårt. Det finnes der på den andre siden av gleden"
Jeg elsker sommerdager. Jeg elsker sommerdager når barna løper rundt og er opptatt av sine venner og sine ting. Jeg elsker sommerdager når jeg kan begynne på en bok på formiddagen og være ferdig med den på kvelden.
Ella Beene er lykkelig gift med Joe og med rollen som stemor for barna hans. Barnas mor forsvant da det yngste barnet var spedbarn og har ikke tatt kontakt i etterkant. Den lille familien på fire er veldig lykkelige inntil tragedien inntreffer og Joe drukner mens han fotograferer. Etter Joes død innser Ella at det er mange aspekter av deres felles liv hun ikke vet noe om og at hun nok ikke kjente ham så godt som hun trodde.
En veldig vakker bok rett og slett! Trist og rørende, men også fin og optimistisk om hvordan man kan velge å fortelle sannheten selv om det er vanskelig. Terningkast 5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar