And the Mountains Echoed

Jeg har fullført "And the Mountains Echoed" av Khaled Hosseini, han som har skrevet "Drageløperen" og "Tusen strålende soler". På norsk heter den "Og fjellene ga gjenlyd". Abdullah bor i en liten landsby i Afghanistan sammen med faren, søsteren Pari, stemoren og et par stesøsken. Faren er arbeidsledig og svært fattig og forteller en dag at han skal ta med seg Pari til Kabul for å jobbe i noen dager. Abdullah og søsteren er svært knyttet til hverandre etter at moren døde i barsel og broren har tatt vare på søsteren. Han sniker seg derfor etter og insisterer på å få være med. Turen viser seg å være noe helt annet enn det søsknene var blitt fortalt.

His voice dragged now in a way that Abdullah did not remember, as though something weighted on each word he spoke. He shrank into long silences, his face closed off. He didn't tell stories anymore, had not told one since he and Abdullah had returned from Kabul. Maybe, Abdullah thought, Father had sold the Wahdatis his muse as well. 
Gone.
Vanished.
Nothing left.
Nothing said.
Other than these words from Parwana: It had to be her. I am sorry, Abdullah. She had to be the one. 
The finger cut to save the hand. 

Boka spenner seg fra Afghanistans landsbygd, til Kabul, til Paris, til Hellas og til California. Jeg har hatt en travel periode sånn ellers og har derfor i liten grad hatt tid til å lese i timesvis. I perioder har jeg derfor hatt litt problemer med å henge med i hvordan de ulike personene relaterer seg til hverandre. Det vever seg imidlertid fint sammen til et bilde mot slutten av boka. Hosseini tegner igjen et bilde av hvordan krig, fattigdom og kriminalitet eksisterer ved siden av og sammen med glede, kjærlighet, lengsel og omsorg. Han er en strålende forfatter og jeg har latt meg røre av fortellingen og av skjebnene til personene han beskrives. Anbefales varmt! Terningkast 5

Morsomt med babytøy

Min babyproduksjon er et tilbakelagt kapittel, men heldigvis finnes det andre søte små babyer man kan strikke til. Dette settet er til en søt liten jente, klærne ble fullført i bilen rundt omkring i Europa. Jakka er dermed tyskprodusert, mens lua er ferdigstilt i Frankrike. Jeg strikker helst i babyull til de bittesmå, greit med sånt som kan vaskes i maskinen. Måtte jukse litt med oppskriften, for den heklekanten som skulle være på jakka, den fikser ikke jeg.

Amerikanske pannekaker

Vi har feiret bursdag i heimen i dag og bursdagsgutten ønsket seg pannekaker til frokost. Ikke den sunneste starten på dagen akkurat, men veldig deilig!

100 g smør
5 dl melk
4 egg
7 dl hvetemel
2 ss sukker
4 ts bakepulver
1 ts salt


Smelt smøret og bland i melk og egg. Ha alt det tørre i en bolle og spe gradvis med væsken. Røra må stå og svelle en stund før pannekakene stekes. Stek dem på middels varme. Her ble de servert med lønnesirup og bacon og bursdagsbarnet var fornøyd. Da er moren også fornøyd.

Ryktet om hans død var betydelig overdrevet

I ferien har jeg lest "Politi" av Jo Nesbø. Var egentlig litt Harry-lei etter siste boka og tenker nok også nå at for min del kunne han gjerne dødd i den forrige.

Jo Nesbø skriver godt. Han skriver i hvert fall sånn at sidene raser av gårde og at det er vanskelig å legge fra seg boka. Det er heller ikke hans feil at jeg har fått en grundig overdose av krim. Ikke bare hans i hvert fall.

Jeg er lei av forfyllete kriminaletterforskere med et skakkjørt liv og kjenner jeg stønner høyt når jeg skjønner at det nærmer seg en ny episode der noen går på trynet. Harry har heldigvis endret seg litt.

Det er fint at Nesbø er på gang med en annen kriminalfortelling. En uten Harry. Hvis jeg kommer meg av krimvegringen, ser jeg slett ikke bort ifra at jeg leser den nye boka også.