And the Mountains Echoed

Jeg har fullført "And the Mountains Echoed" av Khaled Hosseini, han som har skrevet "Drageløperen" og "Tusen strålende soler". På norsk heter den "Og fjellene ga gjenlyd". Abdullah bor i en liten landsby i Afghanistan sammen med faren, søsteren Pari, stemoren og et par stesøsken. Faren er arbeidsledig og svært fattig og forteller en dag at han skal ta med seg Pari til Kabul for å jobbe i noen dager. Abdullah og søsteren er svært knyttet til hverandre etter at moren døde i barsel og broren har tatt vare på søsteren. Han sniker seg derfor etter og insisterer på å få være med. Turen viser seg å være noe helt annet enn det søsknene var blitt fortalt.

His voice dragged now in a way that Abdullah did not remember, as though something weighted on each word he spoke. He shrank into long silences, his face closed off. He didn't tell stories anymore, had not told one since he and Abdullah had returned from Kabul. Maybe, Abdullah thought, Father had sold the Wahdatis his muse as well. 
Gone.
Vanished.
Nothing left.
Nothing said.
Other than these words from Parwana: It had to be her. I am sorry, Abdullah. She had to be the one. 
The finger cut to save the hand. 

Boka spenner seg fra Afghanistans landsbygd, til Kabul, til Paris, til Hellas og til California. Jeg har hatt en travel periode sånn ellers og har derfor i liten grad hatt tid til å lese i timesvis. I perioder har jeg derfor hatt litt problemer med å henge med i hvordan de ulike personene relaterer seg til hverandre. Det vever seg imidlertid fint sammen til et bilde mot slutten av boka. Hosseini tegner igjen et bilde av hvordan krig, fattigdom og kriminalitet eksisterer ved siden av og sammen med glede, kjærlighet, lengsel og omsorg. Han er en strålende forfatter og jeg har latt meg røre av fortellingen og av skjebnene til personene han beskrives. Anbefales varmt! Terningkast 5