Hvorfor hopper jeg? En bok som virkelig utvidet mitt syn på autisme!

Jeg har lest "Hvorfor hopper jeg" i dag, en bok av en 13-årig japansk gutt. Naoki Higashida har autisme og har gjennom en japansk alfabettabell pekt på bokstavene, stavet ord og fått hjelp av en assistent til å formulere setninger.

Fra baksiden av boka: 

Alle har et hjerte som kan beveges av noe. 

Aldri før har du lest en bok som Hvorfor hopper jeg. Den er skrevet av Naoki, en utrolig smart, sjarmerende og reflektert 13 år gammel autistisk gutt. 

Med sine egne ord gir han et krystallklart bilde av hvordan han oppfatter tid, sted, skjønnhet, følelser og natur, og forklarer den uforståelige oppførselen til mennesker med autisme. Uanstrengt og kompromissløst, deler han sitt unike syn på livet. Hans innsikter er så lysende, annerledes og kraftfulle, at man aldri ser på verden på samme måte igjen. 

Denne livsforandrende boken beviser forbi all tvil, at mennesker med en autistisk diagnose ikkr på noen måte mangler humoristisk sans, fantasi eller empati. 

Selve boka har form av ulike spørsmål "vi andre" har om autisme og Naoki gir svar ut fra sin forståelse på hvorfor personer med en autistisk diagnose hopper, hvorfor de vinker og hvorfor de sjelden ler når andre ler. Nå kan det selvfølgelig hende at en annen med autisme ville forklart fenomenene på en annen måte, men forklaringene i boka gir mening og virker sannsynlige. 

Fra boka: 

Hva er årsaken til panikkanfallene og sammenbruddene? 

Jeg vet ikke om du kommer til å forstå dette. Panikkanfall kan utløses av mange ting, men selv om du hadde klart å sørge for perfekte omgivelser og fjerne alle de vanlige årsakene for en enkelt person, ville vi allikevel få panikkanfall av og til.

En av de største misforståelsene deres om oss er å tro at følelsene våre ikke er like finstemte og komplekse som deres. Fordi vi kan fremstå som barnslige i deres øyne, har dere lett for å tro av vi er barnslige innvendig også. Men selvfølgelig opplever vi de samme følelsene som dere. Og siden mennesker med autisme ikke er så dyktige til å snakke, kan det hende vi er mer følsomme enn dere er. Innestengt i disse trege kroppene våre, med følelser vi ikke kan uttrykke ordentlig, er bare det å overleve alltid en kamp. Og det er denne følelsen av hjelpeløshet som av og til gjør oss nesten gale, og frembringer panikkanfall eller sammenbrudd. 

Når dette skjer med oss, vær så snill å bare la oss gråte, eller skrive, og få det ut. Hold deg i nærheten og hold et forsiktig øye med oss, og pass på at vi ikke skader oss selv eller andre mens vi er opptatt av vår egen lidelse. 

Det er virkelig en berikelse å lese boka, jeg har nytte av det som fagperson og som menneske. Den er rask å komme igjennom og kan fint brukes som oppslagsverk ved en senere anledning når jeg blir opptatt av det jeg vil kalle selvstimulering eller utageringer. Jeg kommer til å anbefale den for pårørende til barn med autisme og til foreldre som må forholde seg til at barna deres får en autismediagnose. Samtidig tenker jeg at den er en bok som vil treffe de aller fleste uavhengig av faginteresse og hvorvidt de har personer i sine nære omgivelser med autisme. 

Selve arbeidet med boka må ha krevd ufattelig stor tålmodighet både fra Naoki selv og for dem som har hjulpet ham med den. En sterk femmer på terningen fra meg! 

Kjærlighetens historie

For et par uker siden fullførte jeg "Kjærlighetens historie" av Nicole Krauss som lydbok i bilen. Omtalen var lovende:
I en nedslitt leilighet i New York prøver Leo Gursky å overleve litt til. Hver kveld banker han på radiatoren for at naboen skal høre at han fortsatt lever. For seksti år siden bodde han hjemme i Polen, der han forelsket seg og skrev en bok. Kjæresten mistet han da hun flyktet til Amerika rett før krigen. Boken ble også borte. Men uten at han selv er klar over det, har den overlevd: Den har krysset hav, blitt overlevert mellom generasjoner, og forandret liv. Fjorten år gamle Alma er oppkalt etter en person i denne boken. Etter at faren hennes døde, er hun fullt opptatt med å finne en ny kjæreste til moren, holde styr på en lillebror som tror han er Messias, og ta utførlige notater i et hefte hun kaller Hvordan overleve i villmarken, Bind tre. En dag dukker det opp et mystisk brev i posten, og Alma begir seg ut på jakt etter sin navnesøster. Personene i Kjærlighetens historie er menensker man blir glad i. Hver for seg sysler de med gåter som på bemerkelsesverdig vis er forbundet med hverandre. Nicole Kruass har skrevet en medrivende og imponerende sammensatt roman om mennesker som har blitt avkuttet fra sin fortid, og som på hver sin pussige, rørende måte forsøker å få livet til å henge sammen. 

Når jeg leser denne omtalen på nytt, tenker jeg at dette er en bok for meg. Det er en bok som burde apellere til meg, som burde fenge meg. Men så gjorde den det bare gradvis. Muligens skyldes det at jeg har hørt den veldig stykkevis og delt og at boka gjør seg bedre som en mer sammenhengende opplevelse. Den har flere opplesere som lydbok og det var vanskelig å skille stemmene fra hverandre og jeg fikk ikke alltid tak i at fortellerstemmen var endret. Skulle gjerne sagt at dette var en fulltreffer, men for meg ble det bare en svak firer.

Fortsatt savnet - en spennende bok!

Jeg har hørt ferdig "Fortsatt savnet" av Chevy Stevens. Det var en veldig bra bok faktisk!

Fra omslaget:
Sannheten er ikke alltid like forløsende. 

Den dagen eiendomsmegleren Annie O'Sullivan blir bortført, har hun tre mål: å selge et hus, å glemme en krangel hun har hatt med moren, og å komme tidsnok til middagsavtalen med sin tålmodige kjæreste. Visningen går tregt, men da en mann dukker opp idet hun er i ferd med å låse seg ut, tror Annie at det kanskje kan bli en fin dag allikevel. 

Men ingenting er lengre fra sannheten. For i stedet begynner et mareritt med daglige fysiske og psykiske overgrep i en hytte langt inne i fjellet. 

Gjennom samtalene med psykiateren får vi gradvis vite hva som skjedde før Annie greide å rømme. Vi følger hennes møysommelige kamp for å stable tilværelsen på beina igjen. Men mens politet forsøker å avdekke kidnapperens identitet, dukker det opp en uhyggelig - og velbegrunnet - følelse av at faren langt fra er over. 

Boka er godt skrevet synes jeg og fortellerstemmen på lydboka (Hedda Sandvig) fungerer bra. Anbefales! Terningkast fem fra meg.

Morsdagsdessert

Jeg prøver å innføre dessert hver søndag her i heimen, det har vi ikke hatt før nå i 2014. Siden det er morsdag i dag, valgte jeg det jeg liker best selv. Vaniljekrem, bringebær og noe som knaser. Må visst ønske meg dessertskåler, synes det ser så fint ut med enkeltporsjoner i glass.

Vaniljekrem
2.5 dl melk
1/2 vaniljestang
4 eggeplommer
50 g sukker
1.5 ss maisenna
2 dl fløte

Splitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha frø, stang og melk i en kjele og kok opp. I mellomtiden piskes eggeplommer, sukker og maisenna sammen. Hell over halvparten av melken, ta ut vaniljestangen. Hell alt tilbake i kjelen, sett tilbake på platen og varm forsiktig opp under omrøring. Ikke la det koke, da vil eggene bli til klumper. Ta av varmen og avkjøl, pisk krem av fløten og bland sammen.

Jeg la vaniljekrem, knuste Gjendekjeks og bringebær lagvis, bruk den kjeksen du har eller liker og de bærene som er tilgjengelige. Mengden vaniljekrem holdt til fire rause porsjoner hos oss, da hadde jeg to kjeks i hvert glass.