"Mormor hilser og sier unnskyld"

Jeg likte "En mann ved navn Ove" veldig godt, og var derfor litt avventende da jeg skulle ta fatt på "Mormor hilser og sier unnskyld". Begge bøkene er skrevet av Fredrik Backman og det skal noe til å levere en neste bok når forrige bok ble en så stor suksess. Men så likte jeg boka om mormor minst like bra. Jeg synes Backman har en fin blanding av veldig morsomt og nokså sårt.

Fra bokomslaget: Elsa er snart åtte år og veldig veslevoksen. Mormor er Elsas beste venn. Og faktisk også hennes eneste venn. Mormor jobbet tidligere som kirurg, men nå kjører hun bil uten førerkort og står naken på balkongen og skyter på folk med paintballgevær. Folk sier at hun er gal. 

Men mormor har et hemmelig språk og et eget kongerike, Miamas, der alt er annerledes. Det er dit mormor tar med Elsa når Elsas foreldre blir skilt og når Elsa blir mobbet på skolen fordi hun er annerledes enn de andre. Miamas er deres fristed, helt til mormor en dag blir syk og får vite at hun skal dø. Før hun dør, gir mormor Elsa en bunke med brev, der hun ber naboene sine om unnskyldning. Brevene fører Elsa til en leiegård bebodd av militante borettslagsmedlemmer, fanatiske kaffedrikkere, kamphunder, monstre, fylliker og helt vanlige sladrekjerringer. Men brevene blir samtidig opptakten til en historie der et barn forsøker å lære seg å akseptere at alle man er glad i en dag skal dø, og der hun gradvis får vite sannheten om både kongeriket Miamas og om mormor. En normal roman om annerledes mennesker. Eller omvendt.

Jeg hørte boka i bilen og har både ledd høyt og tørket noen tårer mens jeg har kjørt. Elsa engasjerer og er troverdig, selv om beskrivelsene helt klart er av et spesielt barn. En sterk femmer på terningen fra meg.