Fatimas hånd

Jeg syntes "Havets katedral" av Ildefonso Falcones var en fantastisk bok, og gledet meg derfor til å lese "Fatimas hånd". Jeg kjøpte den da den nettopp hadde kommet ut, men ga meg etter kanskje 200 sider. Den gangen tenkte jeg at det var timingen det var noe galt med, og at jeg sikkert egentlig likte boka.

I min leting etter lydbøker som passer til meg, kom jeg over tittelen igjen og tenkte at nå passet det sikkert bedre. Denne gangen holdt jeg ut ca 2/3 før jeg igjen konkluderte med at dette ikke er min bok.

Fra forlagets omtale: Etter årevis med undertrykkelse gjør de spanske muslimene - moriskene eller maurerne - opprør mot sine kristne undertrykkere. Blant opprørerne er også den unge Hernando, sønn av en maurisk kvinne og presten som voldtok henne. Han ønsker å redde sitt folk og sin kultur fra undergangen, og at de skal få frihet og respekt. Men oppstanden utvikler seg snart til en blodig religionskrig der begge parter begår brutale og grusomme overgrep. Hernando ser det som sin livsoppgave å forsøke å skape harmoni og toleranse mellom de to kulturene. Han treffer modige Fatima, hans livs store kjærlighet, som gir ham styrke til å holde ut og ikke gi opp den vanskelige oppgaven.

Når jeg leser dette tenker jeg igjen at dette burde vært en bok for meg. Jeg liker forfatteren og jeg liker kombinasjonen av fiksjon og historieformidling. Men så synes jeg altså det er kjedelig, jeg lar meg ikke begeistre av historien og ikke av Hernando.

Jeg har jo ikke fullført, og burde sikkert ikke vurdere boka siden jeg ikke vet hva jeg snakker om fullt ut. Allikevel synes jeg det sier mye om boka at jeg har måttet gi opp ufullført to ganger. Når jeg foretrekker P4 fremfor en bok i bilen, da er det kjedelig. Terningkast 2 fra meg.