Justin has left the building! Han etterlater seg tilfredshet, lengsel, vemod og lettelse. Tenk at en liten tenåring kan skape så mye engasjement hos så mange over så lang tid. Tenk at en liten tenåring med svært metroseksuelle tendenser kan skape så mye glede, lengsel og lykke hos så mange av hans jevnaldrende. Tenk at en liten fyr som slett ikke synger best i verden kan glede så mange unge jenter. Tenk at så mange unge jenter fikk oppleve det aller viktigste i verden i Telenor Arena. Tenk at Marte og et par andre heldige fikk være "One Less Lonely Girl" og ha den beste blomsterkransen i verden hengende på rommet sitt på Langhus eller et annet sted i Norge. Tenk at de lengtet i ukesvis, tenk at de telte ned dager, tenk at de stod der i regnet og ventet og så plutselig stod de i et rom sammen med tusenvis av andre i samme situasjon og alle visste at dette var stort!
Og tenk at det finnes mange voksne her i landet som har glede av å kalle denne unge fyren for Jostein Bever. Tenk at det finnes mange voksne som lar seg forarge, som hisser seg opp og synes de unge jentene er dumme. Tenk at det finnes mange voksne som sier at dette ville min datter aldri fått lov til. Tenk at det finnes voksne som mener at en slik heltedyrkelse er skadelig og at man burde sette grenser for det. Grenser for forventning? Grenser for glede når forventningen blir utløst? Grenser for uskyldig ungdomsglede og -lykke? Grenser for noe så enkelt som "Baby, baby, baby oh"? Grenser for et minne for livet, for gleden over å dele noe med venninner, for gleden over at de fikk se ham og være i samme rom som ham i noen timer?
De siste ukene har jeg tenkt på at allerede for 2400 år siden mente Sokrates at ungdommen var for opptatt av luksus, at ungdom ikke hadde nok respekt for eldre, at har dårlige manerer, at de skryter, at de prater når de burde arbeide og at de spiser for mange søtsaker. Det ligger kanskje i menneskets natur at det oppstår slike skiller og at de eldre klager over de yngre. Kanskje er det også de yngres privilegium å irritere de voksne? Kanskje er det i det muligheten for vekst ligger? Kanskje er det jeg som er den irriterende når jeg mener at ungdom som følger spillereglene, som søker om flytting av tentamen fremfor å skulke, slett ikke er uansvarlige? Kanskje er det jeg som tar feil når jeg mener at rektorene på Sunnmøre lærte ungdommene noe viktig ved at de kunne både ta tentamen og oppleve det største i livet gjennom at de fulgte de demokatiske mulighetene som skolen deres innebar? Kanskje skjønner ikke jeg at dette innebærer en fare for å skape et hedonistisk samfunn?
Uansett undrer jeg meg over at en fyr som har skapt karrieren sin gjennom Youtube, som ikke har skapt større problemer i verden enn at småjenter blir mer eller mindre hysteriske når de ser ham, kan skape så stor motvilje hos mange voksne. Jeg undrer meg over at det er greit å få fri fra skolen fordi fotballaget skal på cup, mens det er helt uakseptabelt å i god tid søke om flytting av tentamen for få med seg både Justin og tentamen. Jeg undrer meg over at småjenters engasjement i en syngende tenåring er fjollete og dumt, mens det er helt akseptert at en haug med gutter og menn lar seg engasjere av en litt eldre fyr enn Bieber som biter motstanderen sin når to av Englands "viktigste" lag spiller en kamp som reelt sett ikke spiller noen rolle utover prestisjen der og da. Jeg undrer meg over at så mange voksne tar standpunkt mot denne unge gutten. Selv liker jeg ikke fyren så godt og er glad for at ingen av mine unger er beliebere, men jeg tror nok at hvis de var det, så ville jeg vært der ute på Snarøya forrige uke. Jeg husker nemlig selv hvor kult det var å virkelig like noen. Særlig hvis mamma og pappa ikke likte dem like godt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar