Da duene forsvant

Jeg har fullført "Da duene forsvant" av Sofi Oksanen som lydbok. Jeg likte forrige bok jeg leste av henne svært godt, men denne gangen strevde jeg med å holde tråden. Tror det først og fremst skyldes at jeg har jobbet mentalt med store spørsmål i det siste og at boka krever fullt fokus. Oksanen er ikke noe man leser uten å følge med.

I denne boka befinner vi oss i Estland under og etter andre verdenskrig. For meg er det som sitter best fast, hvor paranoid man blir under et regime der alle spionerer på alle og mange er villige til å angi både naboer og venner for å oppnå egne goder. 

Fra baksiden: 

Da duene forsvant er en stor fortelling om okkupasjon, motstand og forræderi; om et ulykkelig ekteskap; om kjærlighet og farlige forbindelser; om modige og svikefulle valg. Handlingen foregår i Estland under og etter andre verdenskrig. I 1041 jages sovjetmakten ut av landet, og tyskerne blir okkupantene. Tre år senere gjenerobrer sovjetstyrkene makten. På 60-tallet er kommnistregimet fast etablert med sitt nett av kontrollører og overvåkere. Tre personers liv er i sentrum: Motstandsmannen Roland kjemper for et fritt og uavhengig Estland. Hans fetter Edgar er kameleonen som alltid går dit makten er, og kan skifte identitet og lojalitet uten å nøle. Juudit er ulykkelig gift med Edgar, forelsker seg i en tysk offiser, og har bånd til den idealistiske Roland. 

Jeg likte boka godt selv om jeg strevde litt med å holde tråden underveis. En firer fra meg, vel vitende om at den kanskje egentlig er en femmer hvis jeg følger med.