"Hannah" - fort lest og fort glemt

Nick Alexander har skrevet "Hannah", en bok som har solgt i bøtter og spann. Stor litteratur er det dog ikke. Den er lettlest, underholdende, rørende og morsom. Den følger dog et nokså forutsigbart mønster.

Fra omslaget:
Hva ville du gjort om din første kjærlighet kom tilbake for å tilby deg alt du noensinne har drømt om? Hannah er trettiåtte år og tilfreds med sitt liv som hustru og ikke minst mor til Luke, sin elleve år gamle øyensten. Forholdet til mannen Cliff er trygt og stabilt, og etter femten års ekteskap har hun klart å fortrenge ungdomstidens ville drømmer og slå seg til ro med hverdagslivets små gleder. 

Denne sommeren har hun klart å få med seg Cliff på å leie et hus utenfor Grasse ved den franske riviera sammen med søsteren Jill og hennes homofile venn Tristan. Det som skulle være noen deilige uker med familieferie tar imidlertid en uventet vending når et spøkelse fra fortiden melder sin ankomst. I en atmosfære av sjalusi og sterke følelser tvinges Hannah til å stille spørsmål ved mye av det hun til nå har trodd på. 

Boka er altså lettlest, og feriebeskrivelsene fra Grasse gir lengsel etter ferie ved Middelhavet. Jeg likte den godt mens jeg leste den, men nå noen uker etter, husker jeg knapt hva den handlet om. Det er ikke et godt tegn for meg. Vil du ikke annet enn å underholdes der og da, og å komme i god stemning, er boka å anbefale. En svak firer på terningen fra meg.