Boka heter "Lukkede rom" og er skrevet av Care Santos. Handlingen spiller seg rundt en familie i Barcelona, over omtrent to hundre år. Det er en nåtidshistorie (jada, her også) og så hopper fortellingen frem og tilbake i fortiden. Akkurat det var snedig, for noen ganger visste jeg hva som kom til å skje etterpå mens jeg leste et avsnitt. Underholdende, levende, vakkert og kanskje også fort glemt. Anbefales uansett fordi den gir en god opplevelse der og da. Det skal man jammen ikke kimse av.
Terningkast: 4
"Udødelighetens eleksir" av Gabi Gleichmann er fortellingen til en jødisk familie i Europa fra 1100-tallet og frem til i dag. Den aldrende Ari er døende i Oslo rett før sekelskiftet. Han har ingen barn og med ham vil slekten Spinoza dø ut. Han ønsker derfor å skrive ned slektens historie for å unngå at slektshistorien hans dør ut med ham.
Slektens eldste sønner har fra sin far fått fortalt hemmeligheten om udødelighetens eliksir og plikter å holde den hemmelig for alle andre enn sin egen eldste sønn. I tillegg til denne hemmeligheten, nedarves en enorm nese og en plutselig og voldsom død.
Fortellingen gir en god historieundervisning, om Europa generelt og om jødenes situasjon spesielt. Boka er en murstein, som i lydbokformat innbefatter mer enn 20 meningsfulle timer i bilen. En venninne lurte på om jeg ikke blir utålmodig av lydbøker, det går jo så treigt. Joda, det gjør det, men det gir en helt annen leseropplevelse enn å pløye gjennom boka selv. Denne er vakkert skrevet, språklig spennende og har altså en spennende historie å fortelle.
Terningkast: 5
Guttene deler det meste, etter hvert også forelskelsen i den samme jenta. Dette splitter de to guttene og Marion ender med å flykte til New York. Omstendighetene vil det slik at han trenger hjelp og må ty til de to i verden som har sviktet ham grovest - faren og broren.
Jeg tror dette er en bra bok. Språket er bra, historien burde fenge. Det er spennende å lære noe om Afrika og om misjoneringens effekt og plass. Allikevel kjedet boka meg. Jeg begynte på den i høstferien og er ferdig først nå. Fem uker på en bok er ikke et kvalitetsstempel. Kanskje sier det noe om min hverdag de siste ukene, kanskje ville det vært annerledes hvis jeg hadde hatt tid til å lese mer. Allikevel må jeg altså si at den kjedet meg og at jeg ikke skjønner hvorfor så mange har kjøpt den. Terningkast: 3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar