"Jeg var tretti år gammel da sjøflyet som T.J. Callahan og jeg reiste med, styrtlandet i Det Indiske hav. T.J var seksten år og hadde Hodgkins sykdom, og han hadde vært symptomfri i tre måneder. Piloten, som het Mick, døde før vi traff vannet" Sånn begynner boka "På øya" av Tracy Garvis Graves og det var nok til å fenge min interesse. Ikke så ofte lenger at jeg leser ut en bok på et døgn, men det gjorde jeg altså med denne. Forfatteren prøvde å få boka utgitt på flere forlag uten å lykkes og endte med å gi den ut selv. Helt uten en markedsføringsstrategi og et stort selskap i ryggen, har boka endt opp som en internasjonal bestselger.
Anna og T.J er på vei til Maldivene, hun skal være læreren hans som sørger for at han i løpet av sommerferien tar igjen den skolegangen han mistet mens han var kreftsyk. I stedet styrter altså flyet deres og de kommer seg i land på en øde øy. Boka er lettlest og underholdende. Synes særlig beskrivelsene av hvordan de overlever den første tiden er spennende. Ved å veksle mellom hans og hennes fortellerstemmer kommer det også godt frem hvordan deres relasjon utvikler seg over tid. Synes kanskje siste halvdel er "kjappere" og mindre engasjerende enn den første, men helt klart en lesverdig bok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar