Verdig eldreomsorg?

Jeg har en pappa vi måtte ta det umulige valget for. Han skulle bli pensjonist. Han skulle nyte alderdommen sammen med mamma. Han skulle roe ned og gjøre mer av det han ville og mindre av det han burde. I stedet ble han fratatt evnen til å styre sitt eget liv. Han ble syk og det ble stadig tydeligere for oss rundt ham at han ikke fungerte godt lenger. Fra å være en kjapp, skarpsindig og kunnskapsrik mann, ble han forvirret og engstelig. Fra å være sjefen i huset, ble han totalt avhengig av mamma. Vi måtte ta det umulige valget. Først tok vi bilnøklene hans, vi kunne ikke risikere at han kjørte ned noen. Deretter søkte vi sykehjemsplass til ham. Det var like tungt å gå fra ham som forventet den dagen vi kjøpte ham til sykehjemmet han hadde fått plass på. Smerten ble ekstra forsterket av at han så tydelig forstod hva som skjedde. "Ikke vær lei deg jenta mi, det går bra dette. Er jeg tullat, så er jeg tullat. Må være her da, vet du".

Med dette bakteppet skal jeg fortelle om min kveld i sofaen da TV2 la frem sin statusrapport fra sykehjemsnorge. Det trykket på all min dårlige samvittighet. Sykehjemsansatte sier at de ikke får fulgt opp beboerne godt nok. Eldre får ikke dusje. Kyr har rett på frisk luft, sånn er det ikke for våre gamle. Jeg kjente med skrekk at dette kan stemme. Det er jo travelt. Det er jo magert i kommunenorge. Han lider sikkert, pappa'n min. Og han er jo Høyremann også, så han fortjener sikkert ikke bedre. Hovedpersonen i innslaget var nemlig mangeårig fagforeningsmann, så han fortjente en helt annen ivaretakelse i følge datteren. Her lever jeg i min travelhet og har ikke tid til å besøke pappa daglig. Jeg er ikke engang der ukentlig. Han har jo blitt flyttet frem og tilbake som en pakke, han er jo nokså hjelpetrengende. Og konkluderer en omfattende undersøkelse med at eldre lider. Jeg ble overvellet av sorg og dårlig samvittighet og hadde lyst til å hente ham hjem hit.

Det var sikkert all sorgen, all den dårlige samvittigheten som gjorde at jeg ble så eitrande forbanna da de kritiske innvendingene til reportasjen kom. Når over 80% av pleierne mener at eldre på det sykehjemmet de selv jobber på, får en verdig omsorg og over 97% av styrerne mener det samme, hvordan kan da TV2 legge opp fremstillingen sin slik? Hjelper det? Fører det til at disse ansatte som jobber hardt, som mater, som vasker og steller, som gjentar samtaletemaene med en engels tålmodighet vil gjøre jobben bedre? Å først skulle forholde meg til at en tilsynelatende solid undersøkelse bekreftet min verste frykt - at det å bo på sykehjem er grusomt og deretter få vite at presentasjonen var tendendiøs og uriktig, det gjorde meg så sint. Jeg har jo gjennom et langt studium lært at forskning kan presenteres som man ønsker det og at informasjon som undergraver poenget kan utelates. Egentlig burde jeg vel takke TV2 for at de minnet meg på denne leksjonen, men foreløpig er indignasjonen for sterk.