"Sannhetens løgner" av Randy Susan Meyers er en typisk sommerbok - fort lest og fort glemt. Jeg koste meg mens jeg leste den, men språket er enkelt.
Fra bokomslaget:
For fem år siden hadde Tia en affære med Nathan, en gift tobarnsfar. Da Tia ble gravid, forlot han henne, og barnet ble adoptert bort.
For fem år siden adopterte karrierekvinnen Caroline et barn for å glede sin mann. Hun var usikekr på om hun ville bli en god mor og håpet tvilen ville forsvinne. Det gjorde den ikke.
For fem år siden synes Juliette at livet var perfekt. Hun var lykkelig gift og hadde to skjønne barn. Så oppdaget hun at Nathan hadde vært utro.
Tre mødre, to fedre, ett barn. Og en historie ingen skulle vite noe om.
Selve fortellingen tar opp store temaer. Hva gjør man når man får vite at mannen har vært utro? Blir man eller går man? Hva når man får vite at utroskapen endte i et barn? Må alle kvinner være moderlige for å være gode nok? Elsker man et adoptert barn like betingelsesløst som et man selv har båret under hjertet? Hvordan kan en religiøst oppdratt kvinne forholde seg til barnet som ble unnfanget i utroskap? Svarene kommer til syne etter hvert i fortellingen og dessverre er ingen av dem særlig overraskende.
Dette er fin tidtrøyte, men ikke noe mer heller. Terningkast tre fra meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar