Somrenes bok

Mye tid til å gjøre ingenting, gir tid til mange bøker. Jeg har lest "Somrenes bok" av Emylia Hall, en bok om en britisk jente og hennes oppvekst etter at moren velger å bli igjen i Ungarn etter at de har vært på ferie for å besøke hennes barndoms land.

Fra bokomslaget:
En pakke som inneholder et gammelt fotoalbum, fra barndommens Ungarn, tvinger Beth Lowe til å ta et oppgjør med fortiden og forsone seg med at moren - som hun mistet kontakten med for mange år siden - er død. 

Beth Lowe har lært seg å lese livet slik hun ønsker det. Den tilsynelatende bekymringsfrie tilværelsen i London er fylt av gode venner, ettermiddager i parken og arbeidsdager på det lille galleriet like ved Brick Lane. Men da Beth mottar en pakke i posten med et brev - om at moren Marika er død - og fotoalbumet "Somrenes bok" - blir ingenting som før. 

"Somrenes bok" bringer Beth tilbake til de magiske somrene hun i ungdommen tilbrakte på den ungarske landsbygda, og som fikk en brå slutt det året Beth fylte seksten. Siden da har ikke Beth tillatt seg å tenke på sin bohemaktige mamma, hennes kunstnersamboer Zoltán eller Tamás, nabogutten som ble hennes første kjærlighet. Men "Somrenes bok" tvinger fortiden - mer levende, mer smertefull enn none gang før - til overflaten igjen. 

Bokas handling utspiller seg gjennom at Beth blar i albumet og gjenopplever de enkelte årene hun finner bilder fra. Dette er et fortellergrep som fungerer relativt bra synes jeg. Boka er ikke akkurat avansert litteratur, men den er bra mens det varer og gir god underholdning. Den sier også noe om hvor vanskelig det kan være å finne balansen mellom å være brutalt ærlig mot barna sine og å beskytte dem. Terningkast fire fra meg.