Hele livet på en dag

Jeg trodde jeg hadde lest "Hele livet på en dag" av Alyson Richman, jeg var faktisk helt sikker. Jeg skjønte at det hadde jeg nok ikke allikevel og kjøpte den her om dagen. I etterkant har jeg kommet på at jeg har lastet den inn på iPaden også... Ja ja, nå er den lest og den ga en god leseopplevelse. Det er noe med at når en bok har vært såpass omtalt på forhånd, så blir forventningene nokså høye. Sånn sett innfridde den kanskje ikke 100%, men det er helt klart en god bok!

Fra bokomslaget:
I førkrigstidens Praha møtes studentene Lenka og Josef og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom bynes vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og de to unge elskedes drømmer blir knust idet nazistenes invasjon skiller dem fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gofte seg. Så, tiår senere, tusenvis av kilometer unna i New York, møtes to fremmedes blikk i en ufravikelig gjenkjennelse... 

I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armene hennes. Hun bretter opp ermet, og på undersiden er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: "Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din". 

Historien veksler mellom at Lenkas krigsopplevelser fortelles i nåtid og at Josefs historie fortelles dels gjennom tilbakeblikk og dels gjennom nåtidsbeskrivelser på 2000-tallet. Som ofte ellers når jeg leser sånne vekslende historier, liker jeg ikke helt avbrytelsene. Særlig Lenkas historie engasjerte meg, og jeg ønsket å lese videre om henne heller enn å bli avbrutt. Totalt sett fungerer det imidlertid veldig bra med disse vekslingene.

Jeg har lest relativt mange bøker med handlingen sentrert rundt behandlingen av jødene under andre verdenskrig i det siste, men lærte allikevel noe nytt i denne boka. Det sier kanskje en del om meg, men jeg hadde ikke hørt om Tererezín før; nazistenes forsøk på å skape en interneringsleir som tålte offentlighetens øyne. Det skulle være utstillingsvinduet - byen som beviste at tyskerne behandlet jødene godt.

Fra boka:
Våren 1944 får vi beskjed om at det er ventet fint besøk til Terezín, og at det vil bli foretatt visse utbedringer. Karl Ramm, som er kommandant i leiren nå, setter opp ekstratransporter østover for å gjøre plass til "forskjønningen" av gettoen. Allerede hadde 18 000 blitt transportert fra Terezín, nå ville han at alle foreldreløse barn skulle sendes østover. Deretter var det de tuberkulosesyke. Noen få uker senere gir han beskjed om at 7 500 fanger til må ut.

...

Terezín forvandles til en scene. De neste få månedene får brakkene et nytt strøk med maling på utsiden, en provisorisk kafé dukker plutselig opp, og gjerdet rundt parken i midten blir fjernet. 

Vi ser menn bære køyer ut fra noen av brakkene for at bare halvparten så mange mennesker skal sove og bo der. Mange av oss, spesielt barn og kvinner, får nye klær og sko som faktisk passer. 

Mennene bak operaene og konsertene får beskjed om å finne på noe å framføre for å imponere de besøkende. 

Hans Krasá samler sammen barna til en ny oppsetning av Brundibár. Rudolf Schachter overtaler koret til å synge noe observatørene aldri kommer til å glemme. 

Far, som etter halvannet år i Terezín bare er skinn og ben etter alt det harde arbeidet, har fått ordre om å hjelpe til med å bygge et lite idrettsstadion. 

Det blir opprettet lag som skal spille en fotballkamp. Sykestuen blir vasket og får nytt sengetøy. Sykesøstrene får nye, stivedet uniformer, og de sykeste pasientene blir satt på neste transport østover. Midt i gettoen har det stått et stort sirkustelt der mer enn tusen fanger har blitt tvunget til å gjøre fabrikkarbeid, men nå blir det tatt ned, og det blir plantet gress og blomster. En musikkpaviljong blir bygd ved siden av parken midt i leiren, og en lekeplass til barna ved siden av en av brakkene. 

Etter besøket fra Røde Kort og medlemmer fra den danske regjeringen, ble naturligvis alt som skapte hygge, trivsel og helse fjernet igjen og leiren fylt opp på nytt.

Mer enn en krigsfortelling, er nok dette en kjærlighetfortelling. Forfatteren sier det selv også i etterordet, at boka endret seg til å bli noe annet enn planlagt mens hun skrev den. Sentralt i fortellingen er hele tiden hvordan Josef og Lenka skal kunne finne hverandre igjen, noe som avsløres at de kommer til å gjøre i romanens aller første sider.

Oversettelsen er litt slurvete, det har nok gått litt fort. Jeg skulle ønske jeg hadde lest den på engelsk i stedet. Totalt sett er dette imidlertid en bra bok! Terningkast fem fra meg. 

Sannhetens løgner

"Sannhetens løgner" av Randy Susan Meyers er en typisk sommerbok - fort lest og fort glemt. Jeg koste meg mens jeg leste den, men språket er enkelt.

Fra bokomslaget:
For fem år siden hadde Tia en affære med Nathan, en gift tobarnsfar. Da Tia ble gravid, forlot han henne, og barnet ble adoptert bort. 

For fem år siden adopterte karrierekvinnen Caroline et barn for å glede sin mann. Hun var usikekr på om hun ville bli en god mor og håpet tvilen ville forsvinne. Det gjorde den ikke. 

For fem år siden synes Juliette at livet var perfekt. Hun var lykkelig gift og hadde to skjønne barn. Så oppdaget hun at Nathan hadde vært utro. 

Tre mødre, to fedre, ett barn. Og en historie ingen skulle vite noe om. 

Selve fortellingen tar opp store temaer. Hva gjør man når man får vite at mannen har vært utro? Blir man eller går man? Hva når man får vite at utroskapen endte i et barn? Må alle kvinner være moderlige for å være gode nok? Elsker man et adoptert barn like betingelsesløst som et man selv har båret under hjertet? Hvordan kan en religiøst oppdratt kvinne forholde seg til barnet som ble unnfanget i utroskap? Svarene kommer til syne etter hvert i fortellingen og dessverre er ingen av dem særlig overraskende.

Dette er fin tidtrøyte, men ikke noe mer heller. Terningkast tre fra meg. 

Somrenes bok

Mye tid til å gjøre ingenting, gir tid til mange bøker. Jeg har lest "Somrenes bok" av Emylia Hall, en bok om en britisk jente og hennes oppvekst etter at moren velger å bli igjen i Ungarn etter at de har vært på ferie for å besøke hennes barndoms land.

Fra bokomslaget:
En pakke som inneholder et gammelt fotoalbum, fra barndommens Ungarn, tvinger Beth Lowe til å ta et oppgjør med fortiden og forsone seg med at moren - som hun mistet kontakten med for mange år siden - er død. 

Beth Lowe har lært seg å lese livet slik hun ønsker det. Den tilsynelatende bekymringsfrie tilværelsen i London er fylt av gode venner, ettermiddager i parken og arbeidsdager på det lille galleriet like ved Brick Lane. Men da Beth mottar en pakke i posten med et brev - om at moren Marika er død - og fotoalbumet "Somrenes bok" - blir ingenting som før. 

"Somrenes bok" bringer Beth tilbake til de magiske somrene hun i ungdommen tilbrakte på den ungarske landsbygda, og som fikk en brå slutt det året Beth fylte seksten. Siden da har ikke Beth tillatt seg å tenke på sin bohemaktige mamma, hennes kunstnersamboer Zoltán eller Tamás, nabogutten som ble hennes første kjærlighet. Men "Somrenes bok" tvinger fortiden - mer levende, mer smertefull enn none gang før - til overflaten igjen. 

Bokas handling utspiller seg gjennom at Beth blar i albumet og gjenopplever de enkelte årene hun finner bilder fra. Dette er et fortellergrep som fungerer relativt bra synes jeg. Boka er ikke akkurat avansert litteratur, men den er bra mens det varer og gir god underholdning. Den sier også noe om hvor vanskelig det kan være å finne balansen mellom å være brutalt ærlig mot barna sine og å beskytte dem. Terningkast fire fra meg. 

Boken om Galskap & Helbredelse

"Boken om galskap & helbredelse" av Regina O'Melveny har ropt på meg i bokhandelen mange ganger og mange ganger har jeg latt den ligge. Inntil jeg nylig kjøpte den. Og nå er den altså lest. Boka handler om en kvinnes kamp for å få utøve medisin som fag på slutten av 1500-tallet. Som tittelen antyder, er det i stor grad psykiatriske lidelser hun befatter seg med. For meg som både er kvinne og har en utdannelse rettet mot psykiske lidelser, er det ikke så rart at jeg har vært nyskjerrig på boka.

Fra bokomslaget:
For ti år siden forsvant faren til Dr. Gabriella Mondini, og med ham forsvant også hennes tillatelse til å praktisere medisin. For i Venezia på 1500-tallet hadde man lite tro på at kvinner kunne være leger. 

Den handlekraftige Gabriella bestemmer seg for å finne faren, som har lagt igjen spor i form av brev fra sin mystiske reise. Sammen med to venner bærer det av sted gjennom fortidens Europa, hvor utfordringer for kvinner står i kø. 

Krydret med detaljer om vitenskap, medisin, mat og galskap bygges denne enestående reisefortellingen opp som et klassisk eventyr. En kinesisk eske i bokform om familiebånd, å finne seg selv og hva man er villig til å gjøre for dem man er glad i. 

Jeg likte boka sånn passe. Den var helt grei. Hadde kanskje håpet på noe mer, men samtidig var det jo også noe som fikk meg til å legge den fra meg gjentatte ganger etter å ha stått med den i bokhandelen.    Innholdsmessig holder dette til å engasjere meg, men allikevel ble jeg ikke helt grepet av boka. Jeg tror den veksler for mye mellom å være opplysende og å være litt "enkel". Den gir flotte beskrivelser av Gabriellas reiser rundt i Europa og den gir gode og troverdige bilder av 1500-tallets medisinske kunnskaper. Det blir litt bedre en midt på treet fra meg, en svak firer. 

Det gule huset

"Det gule huset" av Patricia Falvey har ligget lenge i bunken av uleste bøker og det er jeg glad for, det ga meg en positiv leseopplevelse på et tidspunkt jeg trengte det. Handlingen utspiller seg i Nord-Irland tidlig på 1900-tallet og gir anledning til å lære noe om hvordan konflikten mellom protestanter og katolikker bygde seg opp.

Fra omslaget:
Nord-Irland, tidlig 1900-tallet. En ung kvinne er villig til å gjøre alt for å holde familien samlet og redde barndomshjemmet. 

Religiøs intoleranse og hemmeligheter er skyld i at Eileen O'Neills familie går i oppløsning. Unge Eileen er besatt av tanken på å få tilbake det gule huset, der hun som barn tilbrakte så mange lykkelige år. Hun begynner å arbeide på den lokale fabrikken, sparer penger og holder fast på drømmen. 

Da første verdenskrig bryter ut, kan Eileen ikke lenger skille landets politikk fra påvirkningen den har hatt på hennes eget liv. Hun blir revet mellom to menn, ekstreme på hver sin måte. Den ene er den politiske aktivisten James Conlon, som er en karismatisk, lidenskapelig irsk nasjonalist. Den andre er Owen Sheridan, en velstående og kjekk britisk offiser. Han er sønn av familien som eier fabrikken, sin pasifistiske families sorte får, og oppmerksomheten han utholdende og iherdig utsetter Eileen for, kan hun ikke lenger ignorere. Mens krigen kaster sine lange skygger over det irske folk, fortsetter Eileen å kjempe for det hn mener er rett - uten å gi opp håpet om lykkeligere tider. 

Jeg likte denne boka godt, jeg liker bøker om damer som utfordrer de rammene samfunnet gir kvinner. Eileen er en hovedperson jeg kunne identifisere meg med og handlingen engasjerte meg. Jeg synes kanskje forholdet til James dukket opp litt for raskt og hadde problemer med å se hva som drev henne mot ham, men det er den eneste svakheten jeg kan se ved handlingen.

Terningkast fem fra meg. 

The Secret Keeper

I sommer kom jeg over en bok av Kate Morton. Jeg må innrømme at hun er en av de "dameforfatterne" jeg har unngått etter at jeg leste "Tilbake til Riverton". Har tenkt at det går 13 på dusinet av både dem og bøkene deres. Men når man er på ferie, alt man har med seg er lest og man må velge mellom den "dameforfatter" og en krim på nederlandsk, da er valget ganske enkelt. Boka heter "The Secret Keeper", i norsk oversettelse heter den "Hemmeligheter". Det er fint med lave forventninger, da blir man ofte positivt overrasket!

Fra omslaget:
It suddenly seemed to Laurel that all the absences in her own life, every loss and sadness, every nightmare in the dark, every unexplained melancholy, took the shadowy form of the same unanswered question, something that had been there since she was sixteen years old - her mother's unspoken secret. 

1961: On a sweltering summer's day, while her family picnics by the stream of their Suffolk farm, sixteen-year-old Laurel hides out in her childhood tree house dreaming of a boy called Billy, a move to London, and the bright future she can't wait to seize. But before the idyllic afternoon is over, Laurel will have witnessed a shocking crime that changes everything. 

2001: Now a much-loved actress, Laurel finds herself overwhelmed by shades of the past. Haunted by memories, and the mystery of what she saw that day, she returns to her family home and begins to piece together a secret history: a tale of three strangers from vastly different worlds - Dorothy, Vivien and Jimmy - who are brought together by chance in wartime London and whose lives become fiercely and fatefully entwined. 

Shifting between the 1930s, the 1960s and the present, The Secret Keeper is a spellbinding story of mysteries and secrets, theatre and thievery, murder and enduring love. 

Jeg har ved en tidligere anledning uttalt at Kate Morton er forutsigbar. Det kan jeg vel ikke påstå når det gjelder denne boka, jeg klarte ikke å forutsi den lille twisten som utgjør hovedplottet i boka. Allikevel er det som om jeg har lest den før. Den er akkurat passe tidtrøyte mens man venter på et fly, mens man veksler mellom å snakke med ungene og lese ytterligere et kapittel. For meg har det blitt for mange bøker den senere tiden som veksler mellom nåtid og fortid, der en hovedperson strever med å finne ut av noe som skjedde i fortiden og som vil endre hennes oppfattelse av nåtiden. Sidene raste av gårde (alle 600), så sånn sett er det en god bok. Den gir et avbrekk fra det som skjer ellers og både språk og handling er godt nok til å holde på oppmerksomheten. Er usikker på terningkastet denne gangen, det ender på en firer, men kunne også blitt en treer. 

Under a Croatian Sun

Jeg har lest "Under a Crotatian Sun" av Anthony Stancomb, en bok om et engelsk par som bryter opp fra det travle livet for å etablere seg på en kroatisk idyllisk øy. Historien er sann og det er kanskje derfor hele boka føles litt som en skolestil. Forfatteren er ikke en stor formidler synes jeg og språket er ikke imponerende.

Fra omslaget:
Many of us have dreamed about upping sticks, leaving the humdrum of urban living for a new life of blue skies, warm sunshine and sparkling seas. For Anthony and Ivana Stancomb, moving from Fulham to Vis, the remotest island off the coast of Croatia, was easy, but fitting in with the locals was one of the hardest things they ever had to do. 

Under a Croatian Sun takes the reader on a journey from th grey skies of Britain to a ramshackle village in Croatia - a village proudly defined by its tragic history, its unique cafe culture, its fishing, and its potent alcohol. Faced with a language barrier and not the friendliest of locals, little by little our undaunted couple become islanders in their own right, and a few hearts are melted in the process. 

With the Adriatic Sea as a backdrop, we trace their transformation from foreigners to friends, taking in their adventures with risky boats, fierce grandmothers, star-crossed lovers and th establishment of Croatia's first ever cricket team. This warming account of following your heart, not your head shows how, with a bit of courage and an open mind, home is wherever you make it. 

Jeg likte altså bare denne sånn måtelig og knapt nok det. Hadde jeg ikke vært på ferie og dette var den siste i bunken av bøker i kofferten, hadde den ikke blitt fullført. Terningkast to fra meg.