The Secret Keeper

I sommer kom jeg over en bok av Kate Morton. Jeg må innrømme at hun er en av de "dameforfatterne" jeg har unngått etter at jeg leste "Tilbake til Riverton". Har tenkt at det går 13 på dusinet av både dem og bøkene deres. Men når man er på ferie, alt man har med seg er lest og man må velge mellom den "dameforfatter" og en krim på nederlandsk, da er valget ganske enkelt. Boka heter "The Secret Keeper", i norsk oversettelse heter den "Hemmeligheter". Det er fint med lave forventninger, da blir man ofte positivt overrasket!

Fra omslaget:
It suddenly seemed to Laurel that all the absences in her own life, every loss and sadness, every nightmare in the dark, every unexplained melancholy, took the shadowy form of the same unanswered question, something that had been there since she was sixteen years old - her mother's unspoken secret. 

1961: On a sweltering summer's day, while her family picnics by the stream of their Suffolk farm, sixteen-year-old Laurel hides out in her childhood tree house dreaming of a boy called Billy, a move to London, and the bright future she can't wait to seize. But before the idyllic afternoon is over, Laurel will have witnessed a shocking crime that changes everything. 

2001: Now a much-loved actress, Laurel finds herself overwhelmed by shades of the past. Haunted by memories, and the mystery of what she saw that day, she returns to her family home and begins to piece together a secret history: a tale of three strangers from vastly different worlds - Dorothy, Vivien and Jimmy - who are brought together by chance in wartime London and whose lives become fiercely and fatefully entwined. 

Shifting between the 1930s, the 1960s and the present, The Secret Keeper is a spellbinding story of mysteries and secrets, theatre and thievery, murder and enduring love. 

Jeg har ved en tidligere anledning uttalt at Kate Morton er forutsigbar. Det kan jeg vel ikke påstå når det gjelder denne boka, jeg klarte ikke å forutsi den lille twisten som utgjør hovedplottet i boka. Allikevel er det som om jeg har lest den før. Den er akkurat passe tidtrøyte mens man venter på et fly, mens man veksler mellom å snakke med ungene og lese ytterligere et kapittel. For meg har det blitt for mange bøker den senere tiden som veksler mellom nåtid og fortid, der en hovedperson strever med å finne ut av noe som skjedde i fortiden og som vil endre hennes oppfattelse av nåtiden. Sidene raste av gårde (alle 600), så sånn sett er det en god bok. Den gir et avbrekk fra det som skjer ellers og både språk og handling er godt nok til å holde på oppmerksomheten. Er usikker på terningkastet denne gangen, det ender på en firer, men kunne også blitt en treer.