Det gule huset

"Det gule huset" av Patricia Falvey har ligget lenge i bunken av uleste bøker og det er jeg glad for, det ga meg en positiv leseopplevelse på et tidspunkt jeg trengte det. Handlingen utspiller seg i Nord-Irland tidlig på 1900-tallet og gir anledning til å lære noe om hvordan konflikten mellom protestanter og katolikker bygde seg opp.

Fra omslaget:
Nord-Irland, tidlig 1900-tallet. En ung kvinne er villig til å gjøre alt for å holde familien samlet og redde barndomshjemmet. 

Religiøs intoleranse og hemmeligheter er skyld i at Eileen O'Neills familie går i oppløsning. Unge Eileen er besatt av tanken på å få tilbake det gule huset, der hun som barn tilbrakte så mange lykkelige år. Hun begynner å arbeide på den lokale fabrikken, sparer penger og holder fast på drømmen. 

Da første verdenskrig bryter ut, kan Eileen ikke lenger skille landets politikk fra påvirkningen den har hatt på hennes eget liv. Hun blir revet mellom to menn, ekstreme på hver sin måte. Den ene er den politiske aktivisten James Conlon, som er en karismatisk, lidenskapelig irsk nasjonalist. Den andre er Owen Sheridan, en velstående og kjekk britisk offiser. Han er sønn av familien som eier fabrikken, sin pasifistiske families sorte får, og oppmerksomheten han utholdende og iherdig utsetter Eileen for, kan hun ikke lenger ignorere. Mens krigen kaster sine lange skygger over det irske folk, fortsetter Eileen å kjempe for det hn mener er rett - uten å gi opp håpet om lykkeligere tider. 

Jeg likte denne boka godt, jeg liker bøker om damer som utfordrer de rammene samfunnet gir kvinner. Eileen er en hovedperson jeg kunne identifisere meg med og handlingen engasjerte meg. Jeg synes kanskje forholdet til James dukket opp litt for raskt og hadde problemer med å se hva som drev henne mot ham, men det er den eneste svakheten jeg kan se ved handlingen.

Terningkast fem fra meg.