2011 er snart slutt

Enda år er snart slutt! I tilbakeblikk er det de triste hendelsene og beskjedene som står frem. Svigerfar som døde, pappa som måtte flytte på sykehjem, to venninners mødre som ble alvorlig syke, mye motgang på jobben og selvfølgelig 22. juli. Det føltes helt galt å være i Spania mens nyhetene rullet over oss og jeg syntes jeg burde vært hjemme og gjort nytte for meg. Allikevel føles det ikke som om 2011 har vært et trist år. Det har vært et år med hverdager, et år med unger, jobb, trening, familie, hus og plikter. Og jeg har likt det! Jeg liker at ungene vokser til, at midtimellomgutten har blitt skolegutt og ser ut til å beherske det, jeg liker at storebroren får prepubertale nykker og at jeg utkonkurreres av den søte jenta i parallellklassen. Jeg liker at lillesøsteren spør "hvorfor det?" hele tiden og minner meg om det jeg leste om 4-åringene. De stiller 400 spørsmål i døgnet! Våre barn trekker ikke det snittet ned i hvert fall! Jeg liker å tenke at det betyr at vi er tilgjengelige for dem, at de er vitebegjærlige og at det vil gå dem godt i livet. Jeg liker at jeg kjenner at mannen og jeg er et team og jeg liker at vi gjenfant kjæresteriet på en fjelltur i høst. Jeg liker at vi gjorde egne bange anelser til spott og viste at vi faktisk kunne kose oss alle fem i to uker uten å reise på ferie sammen med noen andre. Jeg liker rett og slett livet! Jeg liker familien, vennene, jobben, kollegaene, treningen, nabolaget og livet mitt. 

I morgen får vi besøk og menyen er klar. Gjestene medbringer suppe til forrett. Til hovedrett blir det kalkun. Den skal serveres med rødløkkompott, søtpotetgrateng, ovnsstekte poteter, stuffing i form av serranoskinkedekkete kjøttboller, foccaccia, asparges og saus. Til dessert blir det sjokoladefondant, vaniljeis og bringebær.

Godt nyttår! Jeg satser på at 2012 blir et minst like fint år som 2011 har vært.