Rett før jul leste jeg ferdig "Et slag i ansiktet" av Christos Tsiolkas. Historien fortelles gjennom åtte fortellerstemmer og perspektiv og språk varieres troverdig med fortellerens kjønn, alder og bakgrunn. Imponerende! Handlingen starter med at en mann slår et barn i et hageselskap, en uoppdragen og ufordragelig unge. De ulike fortellerne oppfatter både foranledningen og selve handlingen forskjellig og også det som skjer i etterkant. Virkelig narrativ terapi i praksis. Jeg begynte med norske bøker, utvidet med svenske, danske, en og annen finsk, engelske, amerikanske og også noen spanske, italienske og franske. Etter hvert har jeg lest søramerikanske, kinesiske, japanske, arabiske, indiske og sørafrikanske bøker. Hvor mange australske bøker har jeg egentlig lest? Ingen, så vidt jeg kan huske. Før altså "Et slag i ansiktet". Hva kan det komme av, mon tro? Er det for langt fra Australia til Norge i vår tidsalder? Var det for mange ikke-skrive-kyndige som befolket Australia? Jeg har i hvert fall innsett at det er en del av verdenslitteraturen som ikke har nådd nattbordet mitt og skal se etter australske bøker også neste gang jeg drar i bokhandelen.
2. juledag leste jeg "Huset jeg elsket" av Tatiana de Rosnay, samme forfatter som har skrevet "Saras nøkkel". At den ble lest ut på én eneste dag, sier vel sitt. Lettlest, engasjerende og tynn. Det er noe med disse damebøkene som raser rundt verden. De er som regel rørende, språket er enkelt og handlingen likeså. Der "Saras nøkkel" rørte meg, var imidlertid ikke dette huset like engasjerende for meg.
Handlingen utspiller seg i Paris på 1860-tallet da keiseren skulle bygge en storslått by og derfor måtte rive mye av den opprinnelige bebyggelsen. Det har jeg forsåvidt ikke tenkt på - at de brede avenyene og flotte fasadene kom på bekostning av noe opprinnelig og at det kostet noe for dem som allerede bodde der. Boka anbefales dersom du vil underholdes raskt og enkelt, men det er ingen litterær innertier dette. For meg i hvert fall. Den selger i bøtter og spann, men det hjelper selvfølgelig at forfatteren gjorde suksess med "Saras nøkkel".
Handlingen utspiller seg i Paris på 1860-tallet da keiseren skulle bygge en storslått by og derfor måtte rive mye av den opprinnelige bebyggelsen. Det har jeg forsåvidt ikke tenkt på - at de brede avenyene og flotte fasadene kom på bekostning av noe opprinnelig og at det kostet noe for dem som allerede bodde der. Boka anbefales dersom du vil underholdes raskt og enkelt, men det er ingen litterær innertier dette. For meg i hvert fall. Den selger i bøtter og spann, men det hjelper selvfølgelig at forfatteren gjorde suksess med "Saras nøkkel".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar