For et par uker siden fullførte jeg "Sanger til Willow Frost" av Jamie Ford som lydbok i bilen. Den er skrevet av den samme forfatteren som "Hotellet på hjørnet av bitter og søt". Igjen er det kinesiske innvandrere i USA som er hovedpersonene. Lydboka leses av Duc Mai-The, han var oppleser også av 1Q84 og for meg var det litt forstyrrende. Stemmen er såpass karakteristisk at jeg brukte lang tid før jeg hadde vent meg til den og hver gang jeg skrudde på boka, tenkte jeg at det var i Japan jeg var og ikke i Seattle.
Fra baksiden av boka:
Seattle, 1934: Tolv år gamle William Eng har bodd på barnehjemmet Sacred Hart siden moren ble båret av den trange leiligheten deres fem år tidligere. På septemberdagen som barnehjemmet har bestemt at skal være alle gutters bursdag, blir William og de andre tatt med på kino. Da bildene av en orientalsk sangerinne glir over lerretet, får William hjertet i halsen: Tross hennes glamorøse ytre er William overbevist om at filmstjernen Willow Frost er moren hans.
Bestemt på å finne Willow og bevise at moren er i live, rømmer William sammen med venninnen Charlotte. Mens de leter seg frem i Seattles gater, blir de nødt til å konfrontere mysteriene rundt Williams fortid og hans forbindelse til den eksotiske filmstjernen.
Boka veksler mellom 1921 og 1934, mellom morens ungdom og nåtid da William altså er 12 år. Vekslingene fungerer forsåvidt fint, men jeg kjenner jeg begynner å bli lei av bøker som benytter dette grepet. Det er så mange av dem for tiden, det er knapt en bok som ikke bruker veksling mellom nåtid og fortid som litterært grep. Selve historien er grei nok, men den fenget meg aldri. Er usikker på om jeg ville fullført hvis jeg hadde den på papir. En treer fra meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar