Alle disse dagene...

For fire år siden flyttet vi inn i "nytt" hus. Vi flyttet fra leilighet til enebolig etter at det tredje barnet var født. Et par år tidligere hadde vi giftet oss. Jeg var godt i gang med spesialiseringen min og yrkesretningen var dermed også nokså klarlagt. Da var det at en venninne sa "Så deilig Aud, nå er liksom alt på plass i livet ditt. Du har de barna du skal ha, du har den mannen du vil ha, dere har det huset dere skal bo i og du har en jobb du er flink til!" Hun tenkte på dette som noe deilig, noe avklart og trygt. Det eneste jeg hørte, var kjedelig.

I etterkant har jeg jo kjent på at dette trygge og avklarte på ingen måte er kjedelig. Stort sett bringer hverdagen mer enn nok av utfordringer, både når det gjelder oppdragelse, logistikk og det å finne tid til ro og hygge. Jobben bringer heldigvis også mer enn nok av utfordringer og kjedsomhet er ikke en av dem!

Midtimellomgutten begynte på skolen i høst og i dag har de hatt 100-dagers fest. Det er altså 100 dager siden de ble skolebarn og det utløste en feiring med kake og moro på skolen i dag. Jammen ikke en dum idé! Jeg skjønner at når hverdagen står i fare for å bli kjedelig, så er det bare å lage en fest. Det finnes da mer enn nok å feire i en heim med fem personer. Første tannfelling og siste tannfelling for eksempel. Fem middager på rad med alle til stede. Eller mer sannsynlig - første middag på lenge med alle fem til stede. Eller en middag uten at noen pirker i maten og uttrykker at det er noe de ikke liker. Hva med "Endelig er det ryddig i boden-festen"?

Jeg hadde et eneste nyttårsforsett i år og det var å prioritere å være mer sammen med venner. Nå legges det et til, eller kanskje jeg kan si at det utvides. Det skal være flere fester i 2012 enn det var i 2011. I dag har vi hatt 100-dagers fest her hjemme også, så akkurat nå ser det ut til at ambisjonen har noe for seg.