Bak den vakre fasaden

Jeg har fullført "Bak den vakre fasaden" av Katherine Boo og det var dessverre en bok jeg ikke fikk til helt. Jeg lot meg ikke engasjere av noen av rollefigurene og dermed heller ikke av fortellingen. En skuffelse egentlig, for jeg hadde ventet meg noe helt annet.

Fra baksiden:
Annawadi-slummen ligger i skyggen av luksushotellene ved Mumbais flyplass. Det er et sted med bunnløs fattigdom og hjerteskjærende skjebner, men Indias sterke økonomiske vekst tenner håp hos flere av innbyggerne. Vi møter Abdul som vil bli rik på å sortere søppel, Asha som setter alt sitt håp til at datteren skal bli den første i slummen med høyere utdannelse, den unge skrapmetalltyven Kalu og mange andre som streber for å komme seg opp fra bunnen. 

Så blir Abduls familie uskyldig anklaget for et forferdelig lovbrudd, samtidig som den økonomiske turbulensen når India. Ingenting blir som før, men når alt virker tapt og umulig, blir det som forener, større enn det som skiller. Håpet om fremtiden består. 

Bak den vakre fasaden er en hjerteskjærende fortelling og et knippe familier på det indiske samfunnets bunn. I Katherine Boos rike språk for karakterene liv, og portrettene blir varme og levende. Boken er fortellerkunst på sitt ytterste og gir en skremmende, vakker og håpefull beskrivelse av slumlivets forutsetninger og vilkår. 

Når jeg leser dette, kan jeg virkelig ikke forstå at boka ikke engasjerte meg. Men det gjorde den altså ikke. Kanskje var timingen feil, kanskje er det ikke en bok for meg. Lurte på å gi den en toer på terningen, men strekker meg til tre fordi jeg tror jeg kanskje har gått glipp av noe.