The house we grew up in

Jeg har akkurat fullført "The house we grew up in" av Lisa Jewell. Så vidt jeg vet finnes den ikke på norsk ennå. Trodde først ikke de andre bøkene heller var oversatt, men det er de visst. Jeg har lest flere av dem på engelsk og liker dem godt.

"The house we grew up in" har omtaler av både Maryan Keyes og Jojo Moyes på forsiden. Det antyder jo noe om hva slags litteratur man kan vente seg, men både tematikken og språket er bedre enn forventet. Det har mer dybde.

Fra bokomslaget:
When a tragedy breaks a family apart, what can bring it together? The Birds seemed like a perfect family: mother, father, four children, a picture-book cottage in the country. But when somethings happens one Easter weekend, it is so devastating, that no one can talk about it. The family shatters, seemingly for ever. Until they are forced to return to the house they grew up in. And to confront what really took place all those years ago. 

Historien veksler mellom 2011 når Meg vender tilbake til barndomshjemmet etter morens død og årene frem fra hennes barndom og til 2011. Som leser får man gradvis vite mer om hva som har skjedd i familien, hvordan de ulike familiemedlemmenes skjebne utvikler seg og hvordan de etter hvert har totalt atskilte liv.

Jeg synes det er godt skrevet, men noen av hendelsene er litt usannsynlige. I hvert fall er det litt usannsynlig at én familie skal oppleve så mye vanskelig. Jeg likte den godt og anbefaler den! Terningkast fire (en sterk firer) fra meg.