Snøbarnet - en helt grei bok

Jeg har lest ferdig "Snøbarnet" av Eowyn Ivey. Et middelaldrende par som er ufrivillig barnløse flytter til Alaska for å starte på nytt. I 1920 er det en tøff jobb å skulle omdanne skog til landbruksareal (det er det sikkert ennå, men kanskje ingen prøver?). Når snøen faller, lager de to voksne et snøbarn og dagen etter er det borte, men de to voksne skimter et levende barn mellom trærne.

Historien i boka dreier seg rundt dette barnet, hva de to voksne hver for seg tenker om hvem hun er og hva hun er og hvordan de tross alt klarer å opparbeide et nært forhold til henne. Boka har et godt språk, historien er tidvis svært rørende, men den fenget meg ikke helt allikevel. Det var nok mistanken om at barnet egentlig ikke finnes, som gjorde at jeg ikke lot meg helt rive med.