I natt ble jeg liggende å lese lenge, uten å tenke på hva klokka var og at det nærmet seg tiden vekkerklokka kom til å ringe. Det har jeg ikke gjort på veldig lenge. Å gjette hva det betyr er vel ikke så vanskelig - jeg leste en bok som var spennende og engasjerende. I forlagets omtale av boka står følgende:
Eva ønsket egentlig aldri å bli mor. Spesielt ikke til en gutt som myrdet sju av sine videregående-medelever, en kafeteria-ansatt og en lærer som prøvde å være hans venn. Nå, to år senere, må hun bearbeide Kevins grusomme handlinger gjennom en brutalt ærlig brevveksling med sin fraværende ektemann. Eva er redd for at hennes uvilje mot sønnen er årsaken til at han har havnet så til de grader utenfor samfunnet. Briljant, foruroligende og kontroversielt om morsrollen.
I tiden etter 22. juli har jeg tenkt mye på moren til ABB; hvordan er det å ha født og oppdratt et barn som begår noe så uhyrlig? Jeg tror vel ikke denne boka gir noe svar på hvordan det føles for andre mødre eller hva som kan være forklaringen i andre tilfeller, men jeg tror Evas følelse av at alle skyr henne, at alle mener at hun er medskyldig, kan være relevant også i virkelige historier av denne typen.
En bok jeg virkelig anbefaler! Ikke fordi den er hyggelig eller etterlater en i en god stemning, men fordi den engasjerte meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar