I fjor strikket jeg genser til mannen min. Etter måling utført av dama i strikkebutikken og på råd fra henne, ble den strikket i str M. Litt overraskende egentlig, for han pleier å bruke L. Med tynt garn og tilsvarende mange masker ble genseren gjort ferdig. Da han tok den på, var den fort kort på ermene og genseren har derfor ligget i skapet siden den ble ferdig. Nå har jeg demontert, rekket opp hele mønsteret på ermene, forlenget og strikket mønsteret på igjen og genseren er ferdig.
Dette er et ekte uttrykk for kjærlighet hos meg altså, for å rekke opp og strikke på nytt, det gjør jeg egentlig ikke! Håper han kommer til å bruke den...
Kanskje jeg nå kommer i gang igjen med strikkingen, jeg hadde nemlig bestemt at jeg ikke fikk begynne på noe nytt før jeg hadde gjort ferdig denne genseren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar