Små gleder

For noen uker siden lekte jeg rørlegger og endte opp med å ødelegge noe slik at kjøkkenvasken ikke virket. Det skjedde lørdag kveld og vi var enige om at vi ikke trengte rørleggervakt, kunne klare oss uten vask til mandag formiddag. Det første firmaet jeg ringte mandag morgen sa de kunne sende en mann et par timer etterpå. Mannen kom, mannen så og mannen konkluderte med at han måtte bestille ny vannlås til oss. Mannen sa at det burde ta noen få dager. Mannen fikk nøkkel og vi avtalte at han skulle gi beskjed den dagen han kom slik at alarmen ikke skulle være på. Så langt så vel. Etter en uke ringte jeg ham og etterlyste ham, han sa han skulle sjekke lageret om delen var der og ringe meg tilbake. Uka etter ringte jeg på nytt, da tok han ikke telefonen. Jeg la igjen beskjed. Etter noen dager sendte jeg en melding som han ikke svarte på.  Etter en uke ringte jeg på nytt, fikk ikke svar og la igjen beskjed. Ny uke gikk, jeg ringte og under over alle undre - han svarte! Med en tilforlatelig historie om at kontoret skulle ringt og forklart at delen var blitt borte i posten og at den derfor måtte sendes på nytt. Det var da jeg tenkte på sure blogginnlegg om tilbud og etterspørsel og hvordan jeg syntes håndverkerutdanningene burde økes voldsomt i omfang slik at de ikke ville overleve med denne typen kundebehandling. Når etterspørselen er så stor, spiller det liksom ingen rolle. Vi må bare være takknemlige for den hjelpen de kan tilby.

Men i går var han er og i dag gleder jeg meg over en kjøkkenvask som virker. Kanskje burde jeg bare være takknemlig for den lange perioden uten ordentlig vask - når ville jeg ellers glede meg over å kunne vaske stekepanna uten å bli klissvåt? Det får meg til å tenke på bøkene om "Pollyanna" som ble lest høyt både på skolen og i speideren. Om hun som ble så glad for krykker til bursdagen sin selv om det hun egentlig ønsket seg var en sovedukke. Hun var glad for krykkene, for det minnet henne om at hun var glad for at hun ikke trengte dem. Den moralen er ikke til stede hos mine unger må jeg innrømme. Ikke hos meg heller. Jeg har ingen ambisjon om å lese bøkene for mine unger, tror av en eller annen grunn at de ikke kommer til å engasjere dem... Men akkurat i dag er jeg glad for å ha kjøkkenvask! Og så gleder jeg meg over å vite at det er ett lokalt firma som ikke kommer til å bli bedt om å bidra når de store jobbene skal gjøres her i huset. Oppussing av de siste to badene kommer neppe til å gå til dem ;-)