lørdag 10. mars 2012

Hva er passe selvstendig?

Både i arbeidslivet og i barneoppdragelsen synes jeg rett som det er at det er vanskelig å ta stilling til hva som er passe selvstendig. Hvor mye kontroll skal utøves og hvor mye kan folk og fe og unger gjøre som de vil? Når det gjelder barna, er det lettere å se at andre utøver for lite kontroll eller at ungene er for lite selvstendige.

Hva er det egentlig som gir passe selvstendighet? Og er passe selvstendig en stabil enhet? Svaret er rett og slett nei, det er ikke lett å definere hva som er passe selvstendig, verken over tid eller på tvers av situasjoner. Ikke engang på tvers av mitt eget humør er jeg redd.

I hverdagen kjenner jeg at jeg reflekterer lite over hvor mye jeg skal passe på ungene og hvor mye frihet jeg skal gi dem. Mannen og jeg er nokså samstemte, så det blir heller ingen konflikter oss imellom som bidrar til å stille spørsmål rundt egen praksis. Men når vi er sammen med andre, da merker jeg at jeg har helt klare meninger om dette. Jeg reagerer oftest på dem som passer veldig på. Når hele helgen blir full av "Vær forsiktig, tenker jeg gjerne at andre er for engstelige. Men hva vet vel jeg egentlig? Jeg er jo ikke dummere enn at jeg skjønner at foreldre kjenner sine unger best. Det er derfor rimelig å anta at de som er ekstra aktsomme faktisk har unger som trenger å følges tettere.

Jeg har hatt to unger som har vært nokså fornøyde med å la meg ta styringen. De har latt meg kle på dem og tatt imot masse hjelp. Så mye hjelp at jeg har fått meg en aha-opplevelse når barnehagen har sagt at "Han har jo blitt så flink til å kle på seg selv. Nå er det bare strikken i dressen som skal over støvlene han trenger hjelp til." Påkledning, knapper, glidelåser og alt har altså vært innøvde ferdigheter mens jeg har gjort alt for dem... Og så kom nummer tre og hun skal helst gjøre alt selv. Det krever myyye tålmodighet å vente mens hun gjør ting som jeg vet jeg kunne gjort veldig mye fortere selv. Særlig hvis jeg skjønner at de minuttene er de som fører til at jeg mister toget. Men samtidig er det jo akkurat den selvstendigheten jeg ønsker at hun skal oppøve og utøve.

Akkurat som meg, så er ikke de rundt meg konsekvente heller. Jeg smiler litt når de sier at de skal i hvert fall ikke kjøre ungene sine rundt omkring. De får sykle, gå eller ta bussen på samme måte som pappa'n gjorde selv da han var barn. Når jeg hører dette fra den samme pappa'n som jeg oppfatter som veldig forsiktig nå som barna er små, da lurer jeg på når han har tenkt å slippe og oppøve denne selvstendigheten. Både profesjonelt og privat er det imidlertid langt mer utfordrende for meg å se at foreldre utøver for lite kontroll og passer for lite på. Når unger går på selvstyr lenge før fornuften er i samsvar med utfordringene, da kjenner jeg geskjeftigheten vokse i meg. Det er vel her som på de aller fleste andre steder. Passe mye er viktig. Og så må jeg leve med at definisjonen av passe mye ikke er entydig.

Det er ikke så mye enklere i jobbsammenheng egentlig. Hvor mye kontroll trenger man for å føle at sjefen faktisk bryr seg? Hvor selvstendig kan jeg tillate meg å være før noen stiller spørsmål ved om hvorvidt jeg faktisk gjør det jeg skal? Hvor mye oppfølging tåler folk før de blir helt handlingslammet og avhengig av å bli sett kontinuerlig? Det jeg synes er passe mye én dag er for mye dagen etter og kanskje for lite uka etter.

Det er jo forresten heller ikke slik at mye kontroll og oppfølging er det samme som lite selvstendighet i arbeidslivet. Jeg har i mange år hatt en arbeidshverdag med mye kontroll og rapporteringsplikt og opplevde allikevel stor grad av selvstendighet i jobben.




Brownies med oreokjeks og marshmallows

Inspirert av Manuela og Passion4baking har jeg prøvd ut en ny brownieoppskrift. Hun anbefalte bringebær i sin røre, jeg erstattet dem med marshmallows. Og så bringebærene ved siden av sammen med hjemmelaget vaniljeis.





310 g mørk sjokolade (gjerne 70%, men ungene mine syntes kaka ble for mørk)
230 g smør
1 ss sterk kaffe
100 g lyst brunt sukker
340 g sukker
5 egg
160 g hvetemel
2 ss mørk kakao
2 ts vaniljesukker
150 g knuste oreokjeks
75 g marhmallows (helst sånne små, evt del opp vanlige)

Ha sjokolade, smør og kaffe i en bolle og smelt i mikro. Jeg tror 2-3 min på full guffe er passe, ta ut et par ganger underveis og rør. Det kan være litt klumper igjen når du tar det ut, det rører du ut i etterkant. Tilsett sukker (hvitt og brunt) og bland sammen. Tilsett eggene, et om gangen og rør i. Bland i det tørre og til slutt marshmallows. Stekes i en liten firkantet form ved 180 grader, midt i ovnen i 30 minutter. Må avkjøles noen timer før du kan skjære den opp.

Server med ferske bringebær og vaniljeis.

Smelt

torsdag 8. mars 2012

Lasagne

800 g karbonadedeig
2 løk
3-4 hvitløksfedd
2 bokser tomater (helst italienske plommetomater)
1 glass tomatpuré
2-3 ss sukker
1 ts tørket rosmarin
1 ts tørket basilikum
1 ts tørket salvie
                                                       salt og pepper

4 ss smør
6 ss hvetemel
1 l melk
salt og pepper

Lasagneplater
150 g revet parmesan

Stek karbonadedeigen med litt olivenolje. Tilsett løk og la det hele frese litt. Tilsett resten av ingrediensene og la koke så lenge du har tid til.

Smelt smøret, bland i mel og hell i melken litt og litt. La koke en god stund slik at sausen er tykk og god.

Riv parmesanen og legg alt lagvis i en ildfast form; tomatsaus, hvit saus, ost, lasagneplater i så mange lag som  du har sauser til. Stekes ved 200 grader i ca 30 minutter. Hvis du bruker fersk pasta, trenger den ikke så lang steketid. Jeg serverer med foccacia og en salat.

onsdag 7. mars 2012

MRF-sveler

Jeg er gift men en sunnmøring og gjennom ham har jeg blitt kjent med sveler. Tror aldri jeg hadde spist det før jeg møtte ham. Synes det er veldig godt, men kan styre meg for det tykke laget med smørkrem som fergene byr på...

5 egg
2 dl sukker
1 l kulturmelk
1 l hvetemel
1 toppet ts natron
1 toppet ts hornsalt
75 g smeltet smør

Bland sammen egg og sukker. Tilsett melken og bland. Tilsett det tørre litt og litt og til slutt smøret. Hvis du ikke har unger som mine, lar du røren stå og svelle i 30 minutter. Hvis du har noen der som ikke kan vente, går det bra uten også. Stekes på nokså lav varme, de skal være lysebrune utenpå og gjennomstekte inni. Jeg lurer egentlig på om jeg ikke ønsker meg en takke, da kan jeg steke flere samtidig enn jeg kan med to stekepanner. Har jeg plass til en stor takke noe sted, tro?

søndag 4. mars 2012

Kaldhevete rundstykker til søndagsfrokosten

Jeg har lært at temperatur er essensielt for bakst og gjærdeig. Det aller verste er vel fortsatt gjeldende - at for høy temperatur dreper gjæren, men den andre regelen har jeg skjønt at ikke gjelder. Man trenger ikke en viss temperatur for å vekke gjærcellene. Jeg har ved et par anledninger prøvd kaldheving av deig og må igjen konstatere at det faktisk funker! Kald væske, i kjølskapet natta over og når jeg står opp er deigen faktisk hevet. Nesten ikke til å tro.

1 kg mel av ønsket kvalitet
7 dl væske
1/2 pk gjær

Eltes godt sammen, 5-10 minutter i maskin, lenger for hånd. Det skal bli en nokså klissete deig. Trekk en bærepose rundt bollen og sett den i kjøleskapet natten over. Når du skal lage rundstykkene, setter du ovnen på 250 grader. Bruk to spiseskjeer dyppet i vann til å forme rundstykkene, dette er klissete så hendene er et dårlig alternativ. Settes på stekebrettet med nokså god avstand. Sett inn i ovnen og reduser varmen til 230 grader. Stekes midt i ovnen i 15-20 minutter avhengig av størrelse og ovnen din.

Så ble det varme, nylagete rundstykker til frokost uten noe jobb. Herlig!

lørdag 3. mars 2012

Kyllingspyd med kokosmelk og peanøttsmør

Beregn 1-2 kyllingfileter pr person og skjær i lange strimler. Legg dem i en plastpose. Bland en liten boks med kokosmelk (165 ml var den jeg brukte) med 2 ss peanøttsmør, 2 hakkete hvitløksfedd, 1/2 hakket rød chili (eller mer hvis du ikke skal dele med ungene) og 1ts salt. Hell halvparten av sausen i posen med kylling og la det marineres så lenge som du har tid til. Den andre halvparten bruker du som saus når du skal spise maten. Ha kyllingen på trespyd som du steker i ovnen på 200 grader i ca 20 minutter. Gjerne med grillelementet på de siste fem minuttene.

Serveres med ris, resten av sausen og salat eller wokete grønnsaker.

Hvor tar de det fra?

Jeg har tre barn. Jeg har dessuten tre barn som har en tendens til å si "Herreguuud" med litt oppgitt stemme når noe er dumt, når de ikke får til noe eller når noe går dem imot. Det sies dessuten med et umiskjennelig kvinnelig preg. Et preg jeg synes jeg kjenner igjen med varme i kinnene. Hvor tar de det fra? 

Min yngste datter sier "Jeg hater rosa jeg" med smil i øyene når hun søker blikkkontat med meg. Den samme jenta stråler i ansiktet og velger uten snev av tvil når en rosa og en rød genser blir lagt fremfor henne. Hun velger den rosa. Like etter sier hun til mamma'n som ikke liker rosa "Jeg liker bare rødt jeg". Hvor tar hun det fra? 

I dag har jeg vært på fotballkamp med min sønn. Motstanderne var veldig gode. De var gode til å spille fotball. De var gode på etterslengere. Og de var gode til å slenge dritt til motstanderne. Foreldrene på mitt lag lot seg engasjere. De kjeftet på dommeren. De kjeftet på motspillerne. Etter kampen snakket min sønn og kameratene om den og den spilleren som var helt gal. De snakket om dommeren som ikke så noen ting. De snakket ikke om egne prestasjoner. De snakket ikke om de målene de hadde scoret. De snakket ikke om de målene de hadde sluppet inn. Hvor tar de de fra? 

For noen år siden bodde jeg i blokk, et sted det var temmelig lydt. Over meg bodde en familie med tre barn, lite plass og mye lyd. Barna kranglet mye og det gikk hardt for seg. En dag hørte jeg moren skrike til et av barna sine "Faen altså, Trine. Hvis du ikke slutter med den forbanna skrikinga, så klapper jeg til deg!" Hvor tar de det fra tro?

Min eldste har ved noen anledninger fortalt om hva den ene eller den andre har gjort og om hvordan kamerater har slått, blitt sinte eller gjort ting de andre har reagert på. Vi har snakket mye om hva forklaringen kan være og hvorfor andre gjør ting som vennene synes er dumt. Da han var 9 sa han ved en anledning "Mamma, vet du hva Per gjorde i dag eller?". Etter forklaring av hendelsen sa han "Jada, mamma jeg vet det. Han vil bare egentlig være sammen med oss og så vet han ikke hvordan han skal spørre, så da gjør han noe dumt i stedet. Vi spurte om han ville være med vi". Hvor tar de det fra tro?