lørdag 3. mars 2012

Hvor tar de det fra?

Jeg har tre barn. Jeg har dessuten tre barn som har en tendens til å si "Herreguuud" med litt oppgitt stemme når noe er dumt, når de ikke får til noe eller når noe går dem imot. Det sies dessuten med et umiskjennelig kvinnelig preg. Et preg jeg synes jeg kjenner igjen med varme i kinnene. Hvor tar de det fra? 

Min yngste datter sier "Jeg hater rosa jeg" med smil i øyene når hun søker blikkkontat med meg. Den samme jenta stråler i ansiktet og velger uten snev av tvil når en rosa og en rød genser blir lagt fremfor henne. Hun velger den rosa. Like etter sier hun til mamma'n som ikke liker rosa "Jeg liker bare rødt jeg". Hvor tar hun det fra? 

I dag har jeg vært på fotballkamp med min sønn. Motstanderne var veldig gode. De var gode til å spille fotball. De var gode på etterslengere. Og de var gode til å slenge dritt til motstanderne. Foreldrene på mitt lag lot seg engasjere. De kjeftet på dommeren. De kjeftet på motspillerne. Etter kampen snakket min sønn og kameratene om den og den spilleren som var helt gal. De snakket om dommeren som ikke så noen ting. De snakket ikke om egne prestasjoner. De snakket ikke om de målene de hadde scoret. De snakket ikke om de målene de hadde sluppet inn. Hvor tar de de fra? 

For noen år siden bodde jeg i blokk, et sted det var temmelig lydt. Over meg bodde en familie med tre barn, lite plass og mye lyd. Barna kranglet mye og det gikk hardt for seg. En dag hørte jeg moren skrike til et av barna sine "Faen altså, Trine. Hvis du ikke slutter med den forbanna skrikinga, så klapper jeg til deg!" Hvor tar de det fra tro?

Min eldste har ved noen anledninger fortalt om hva den ene eller den andre har gjort og om hvordan kamerater har slått, blitt sinte eller gjort ting de andre har reagert på. Vi har snakket mye om hva forklaringen kan være og hvorfor andre gjør ting som vennene synes er dumt. Da han var 9 sa han ved en anledning "Mamma, vet du hva Per gjorde i dag eller?". Etter forklaring av hendelsen sa han "Jada, mamma jeg vet det. Han vil bare egentlig være sammen med oss og så vet han ikke hvordan han skal spørre, så da gjør han noe dumt i stedet. Vi spurte om han ville være med vi". Hvor tar de det fra tro? 

2 kommentarer:

  1. Takk for sist, forresten. Det var hyggelig, selv om det var en trist anledning.
    Jeg møter ofte meg sjøl i døra når det gjelder min datter, men det lar jeg være å påpeke fordi hun blir sur og sier at hun ikke likner på meg, men på pappaen sin.

    SvarSlett
  2. Det vil gjerne jeg også tenke Lisbeth - at de har det fra faren sin. Er ikke sikker på at det er helt sant alltid men...

    Takk for sist ja!

    Aud

    SvarSlett