Ta ut glede på forskudd?

"Ta ut glede på forskudd. Det eneste som kan hende er at du har vært unødvendig glad" viste en venn frem på Facebook her om dagen. Jeg føler meg skrekkelig truffet og skjønner at jeg ikke alltid lykkes så  godt.

I motsatt ende er utsagnet en venninne delte med en annen venninne "Det er lurt å bekymre seg på forhånd, da varer bekymringene dobbelt så lenge". Man kan jo føye til at de nok også blir dobbelt så store. For en kontrollfrik som meg innebærer jo det å bekymre seg på forhånd å bekymre meg for alle mulige utfall. Jeg skal jo ikke bare være forberedt på det ene utfallet, men på dem alle. Sannsynlige og usannsynlige, det er godt å tenke etter og forberede seg. Dette er jo ikke rasjonelt, men jeg tror at forklaringen er at jeg ønsker å være mentalt forberedt, jeg ønsker å ha en følelse av at jeg kan håndtere det som skjer når det skjer. I testing av personlighetstrekk er dette nevrotisisme, jeg vet det. Jeg liker det ikke så godt, men må bare godta at jeg nok er litt nevrotisk.

"Se alltid lyst på livet, sa mor og far til meg. Tro alltid at det beste bare hender deg". Hvordan skal man som voksen skille på det å forbedrede unger på det verste, men unngå å ta fra dem forventningen om at det beste skal hende dem? Eldstemann hadde lenge en plan om å bli fotballproff. For et par år siden sa han temmelig indignert "Du tror ikke jeg klarer det du! Hvis ikke du tror det en gang, hvem skal tro at jeg klarer det da?! Når du hele tiden sier at jeg må ha en plan B, da skjønner jo jeg at du tror jeg ikke er god nok". Dessverre treffer han spikeren rett på hodet. Han har ikke foreldre som heier hemningsløst og som bidrar til at de vidløftigste planer innfris. I går kveld var det en svensk fotballspiller på TV som kunne fortelle at han og hans far hadde skuddtrening på fotballbanen julaften morgen. Så mye stiller ikke jeg opp dessverre.

Når sant skal sies er jeg vel allikevel flinkere til å glede meg på forskudd enn å glede meg der og da. Jeg kan rett som det er kjenne kriblingen av glad forventning, men er for dårlig til å være til stede når ting skjer. Det går nemlig an å både glede seg og å forberede seg på at det kanskje ikke blir så bra som man hadde håpet. Om jeg treffer den riktige balansen mellom det ene og det andre er jo ikke så lett å ta stilling til. Det hender ofte at jeg mener å identifisere at andre gruer seg for mye, bekymrer seg for mye og tar sorgene på forskudd, men det er sjelden ens egen vurdering. Den som bekymrer seg mye vil jo kalle andre naive hvis han møter en som hevder at dette er det da ingen grunn til å plage seg med.

I gårsdagens A-magasin stod det å lese at glade mennesker lever lenger enn de som smiler mindre. Enda en grunn til å ta ut gleden på forskudd med andre ord!