Så da lærte jeg det!

I jula har eldstemann vært borte og det har skjedd ting rundt ham som bekymret meg. Det ble vel litt mange bekymrete meldinger fra meg til ham, for i den fjerde meldingen tilbake svarte han "Slapp av, mamma! Det går bra!" Så da lærte jeg det - 13-åringer med et sunt selv trenger ikke mammabekymringer på flere kilometres avstand. Man skal kanskje ikke se bort fra at han ville tatt kontakt selv også hvis han trengte meg til noe?

Alle våre unger har vært flinke til å legge seg fra omtrent et halvt års alder. Tannpuss, bok, sang, klem og god natt og ferdig med det. I det siste har imidlertid minstejenta hatt det med å rope en liten stund etter at vi har forlatt rommet hennes. Stort sett er det ikke noe viktig hun vil. "Eeeeh, mamma, eeeh, hva skal vi i morgen?" eller tilsvarende. Jeg husker derfor ofte på å si at i dag må du huske at du ikke skal rope etter at jeg har gått ned. Hvis det er noe du vil, får du si det nå. I dag hadde vi den samtalen og hun sa "OK, mamma, jeg lover. Jeg skal ikke rope". Allikevel gikk det bare noen få minutter før hun ropte på meg. Jeg var litt irritert da jeg kom inn til henne og hun ikke ville noe annet enn at jeg skulle legge ned en leke fra senga "Jammen mamma, jeg ropte ikke. Jeg skreik!" Så da lærte jeg det - man må være pinlig nøyaktig med instruksene til 5-åringer. I morgen må hun love å ikke rope, ikke skrike og ikke hyle.

Denne jula lagde jeg masse konfekt. Første porsjon ble spist allerede andre helg i desember, da hadde vi juleverksted her. Andre porsjon var veldig stor og mye ble gitt bort i gaver, det vi skulle ha selv ble gjemt bort for at det skulle vare til jul. Nå fant jeg dem akkurat og det var veldig mye. I tillegg var de begynt å bli hvite der de skulle vært mørkebrune og geleen var blitt seig. Så da lærte jeg det - det er bare dumt å spare på noe som er best akkurat der og da.

Midtimellomgutten har skrevet ønskeliste. Jeg har sagt at den er sendt til julenissen, men jeg har gjemt den unna for å vise den til ham om ganske mange år. Han skrev opp alskens ting gutter på 7 år kan ønske seg og nederst skrev han "Jeg vil ha ... til kjæreste". Så da lærte jeg det - man kan ønske seg kjærester fra nissen. Hadde jeg sendt listen som avtalt, hadde han kanskje også fått det?

Minstejenta sov borte i går. For første gang. Hun fikk spørsmål om hun ville og svarte ja uten å nøle. Ved levering hos venninnen hadde kun knapt tid til en kos. Jeg voktet på telefonen hele kvelden og lurte på om hun kom til å savne meg. Det kom diverse meldinger fra venninnens mamma, med glade bilder og hyggelige rapporter. Allikevel tenkte jeg da telefonen plinget nærmere 23 at nå ville hun hentes. Det var noen helt andre som spurte om noe helt annet. Så da lærte jeg det - 5-åringer klarer seg bedre uten mamma enn mamma klarer seg uten 5-åringen! Dette har jeg vel erfart i diverse utgaver gjentatte ganger tidligere, men generaliseringsevnen er visst temmelig svak.