Det er bevist igjen. Barn er konservative. Barn ønsker ikke endringer. OK da, kanskje ikke bevist, men hypotesen styrkes stadig i min daglige interaksjon med de tre som startet livsreisen sin hos meg.
Ta matpakkene for eksempel. Jeg er heldig. Jeg trenger ikke hive meg på bølgen som tilsier at det skal være fancy, spennende, nytt og kult. Jeg trenger ikke kjøpe de fine matboksene med mange rom. Jeg trenger ikke former til de kokte eggene eller utstikkere til brødskivene. Det skal nemlig bare være det gamle og kjente. Det skal være tre brødskiver i hver matboks. Det skal være det samme pålegget hver dag. Det skal ikke forekomme unntak. Eldstegutten gikk gjennom hele barnehagetiden sin med tre skiver med prim så vidt jeg kan huske. Midtimellomgutten har hatt to skiver med rund gulost (ikke en firkantet og ikke en trekantet, den runde osten skal det være) og en skive med servelat lenge (ikke skinke, det blir han kvalm av). Nå er han lei av rund gulost på matpakka, nå har han gått over til to med servelat og en med brunost. Minstejenta har nå gjort det enkelt for oss. Tre skiver med skinkeost. Det kan ikke være smør under, det er ekkelt.
Vi tillates å skeie ut med et polarbrød. Med servelat (ikke skinke) til den ene og med skinkeost (uten smør, for da liker hun det ikke) til den andre. Jeg prøvde meg på matmuffins, det likte ingen av dem. Jeg lagde pizzasnurrer, de kom uspiste tilbake. Jeg har lagd omtrent 100 fine hjerteformete små porsjonspizzaer, dem er det bare eldstemann som spiser. Holder lenge med de vanlige metallboksene med håndtak til matboksen her med andre ord. Sparer penger på bentoboks i hvert fall.
Det er ikke større rom for forandringer når det gjelder middag. Midtimellomgutten klagde her om dagen over at vi bare spiser det samme til middag. De to gangene jeg i det siste har tillatt meg å lage noe nytt, har han sett på meg som om jeg trenger innleggelse. Og de på tross av at utskeielsene ikke har vært så store. I dag var det fiskepinner i lompe. Det var visst så rart at ingen av dem trodde det var sant før maten stod på bordet. Da endte to av dem med å spise kun fiskepinnene.
Eller da peisen nylig forsvant og en peisovn kom inn. De to yngste var enige om at peisen var finere. Det samme da badet ble pusset opp. "Jeg savner det gamle badet jeg".
Ja ja, trenger ikke være redd for at hverdagslivet er kjedelig for dem. De vil ha det på samme måte som det alltid har vært. Med kun ørsmå justeringer. Det er kanskje mest jeg som har behov for variasjon. Jeg kveles av tanken på "tacofredag" og "hjemmelaget pizza hver lørdag" og kjenner at jeg nok også ville vært tynn hvis jeg hadde med meg tre skiver med skinkeost i matpakka hver eneste dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar