Sjokoladekringle

Er det galt å lage sjokoladekringle på kanelbollens dag, mon tro? Ja ja, jeg er jo ikke helt sprø til daglig, så det får vel stå sin prøve.

Brukte den vanlige bolledeigen til Morten Schakenda, frister ikke å prøve andre varianter etter at jeg fant ut hvor vellykket den blir.

Mens deigen hevet laget jeg fyllet:
150 g mykt smør
3-4 ss o'boy
1-2 ss bakekakao
2-3 ss sukker
1 ts vaniljesukker

Alt røres sammen. I tillegg hakket jeg opp 200 g Walters mandler. Etter heving kjevlet jeg deigen ut til et stort rektangel, smurte på sjokoladekremen og drysset på sjokoladebitene. Rull sammen og legg "pølsa" med skjøten ned på et stekebrett. Skjær snitt i kringla med en skarp kniv. Sett til heving i ca en time. Pensle med sammenvispet egg og dryss på perlesukker. Stekes ved 225 grader i ca 15 min.

Harry Potter-bursdag

Bursdagsgutten i arvet kutte
fra storebroren og nytt "ekte"
Griffing-slips bestilt på eBay

Noen bursdager er det morsommere å organisere enn andre! Harry Potter er morsomt for mamma også og da blir det jo mer sving over organiseringen enn med enkelte andre temaer. Jeg begynte en gang å lese den første boka fordi "alle" barn jeg traff på jobben var veldig opptatt av denne serien. Tanken var å lese én bok for å vite hva de snakket om. Så endte jeg med å lese alle sju, jeg gledet meg til neste bok i serien kom husker jeg. I ettertid har først den ene sønnen, deretter den andre, blitt like oppslukt av bøkene. I august ble nummer to ni år og han ønsket seg Harry Potter-bursdag. Det har vært planlagt relativt lenge og jeg har samlet både små flasker til eliksirtime og idéer i månedsvis. Ikke alt lot seg realisere, men nok til at både bursdagsgutten, gjestene og moren var fornøyde etterpå.

Invitasjonene hadde form av velkomstbrevet til Galtvort. En av de små gjestene innrømte at han et øyeblikk hadde trodd det var sant at han var tatt inn som elev på skolen for trolldom og hekseri. Det viser vel at jeg lyktes nokså bra med invitasjonene. Mer om hvordan jeg lagde invitasjonene kan du finne her.



Før elevene kunne gå til Galtvortekspressen hadde de mulighet til å få seg en tryllestav hos Olivanders. De er laget av strikkepinner av tre. Mer om hvordan jeg lagde tryllestavene kan du finne her.









Jeg kjøpte det billigste orange stoffet jeg kunne finne og malte en "murvegg" på det. Etterpå klipte jeg en åpning i det på langs og hang det foran inngangsdøra vår med et skilt det sto 9 3/4 på slik at ungene kom inn på rett plattform.

Vel inne ble barna delt i huslag. Jeg gjorde ferdig glass på forhånd med en liten dråpe konditorfarge i. Hadde i isbiter i et (fåfengt) forsøk på å gjemme fargen og helte deretter over Sprite. Barna kom dermed i det huslaget som fargen viste. Dessverre hadde vi ikke noen valghatt som kunne gjøre denne jobben, men det funket med brusen også. Gjestene fikk slips av filt festet med sikkerhetsnål til genseren sin for å vise hvilket lag de tilhørte. Slipsene var røde, grønne, gule og blå som huslagene på Galtvort og pyntet med tynne striper (disse limte jeg på slipsene) i rett kontrastfarge.

Ved spisebordet (i Storsalen) var det hengt opp en poengtavle som viste hvor mange poeng hvert huslag fikk i de ulike konkurransene. Som ventet, var noen veldig opptatte av disse poengene, mens de fleste ikke brydde seg noe særlig.






Heldigvis var det fint vær da selskapet gikk av stabelen, så det gikk an å ha både rumpeldunk og eliksirer ute. Vi har ikke mindre enn to fonduekjeler, de brukes svært lite ellers, men gjorde nytten som heksekjeler. Flaskene hadde navn som felixir, gode drømmer, enhjørningurin osv. Lagene blandet først med fornuft og etter nøye vurderinger, men iveren tok overhånd etter hvert og de helte oppi stadig flere ingredienser og glemte å tenke over hvordan de skulle røre. Bursdagsbarnets far var dommer i Slurs fravær og dømte den ene blandingen som litt bedre enn den andre.

I timen "Stell av magiske vesner" skulle lagene lete etter ulike dyr som hadde rømt. Noe var godteri, noe var barnas leker og kosedyr. Jeg syntes jeg gjemte alt veldig godt og var forberedt på å finne gelerotter og gummislanger i mange uker etterpå, men de fant nesten alt.





Hos oss er forventningene til bursdagskaka vanligvis høye og vi var innom mange høytflyvende ideer før vi endte på noe litt enklere. Galtvort er rett og slett for komplisert for meg! Jeg brukte oppskriften jeg alltid bruker til barnebursdager, den vet jeg at blir god. Jeg skar ut fra midten av kaka slik at den fikk form som en åpen bok. Det jeg skar ut, la jeg under kakas ytterkanter slik at den ble høyere der. Så lagde jeg "boksider" i sjokoladekremen jeg tok på før jeg pyntet med sukkerpasta.

I forkant av selskapet bladde jeg kjapt gjennom alle de sju bøkene og noterte alle trylleformlene jeg kunne se. Jeg fikk nok ikke med meg alle, men mange nok til at jeg kunne lage et lite hefte og dele ut som "bok" til alle gjestene. Oversikt finner du her.




Etter eksamen var Honningslurp åpent og barna kunne kjøpe allsmakbønner, sjokoladefrosker og litt annet godteri. Det var selvfølgelig også smørterøl til dem som ville ha det. Smørterøl lagde jeg av brusen Villa, noen dråper karamellessens og en skje med krem på toppen.

Trylleformler fra bøkene om Harry Potter

I en Harry Potter-bursdag (mer om bursdagen finner du her) hører oversikt over trylleformler med. Etter en rask gjennomgang av bøkene, skrev jeg ned de formlene jeg fant. Her er en oversikt for den som er interessert:

Uskyldige former

Rictusemper - kileformel

Tarantallegra - danseformel (får den andre til å danse)

Lumos - lys

Tyggisvekkus - tar tyggisen ut av munnen på en annen

Absurdulum - får noe skremmende til å se latterlig ut

Alohomora - låser opp en dør

Ustrupio - hvis noen har satt noe i halsen

Restutio - fikser en kroppsdel som er ødelagt

Apporto - får den tingen man apporterer til å komme

Stimulischoccus - hjertestoppsjokk

Aquamenti - lager vann

Membranus - får briller til å avstøte vann

Mobiliflorabus - flytter juletreet

Tafyrio - får noe til å begynne å brenne

Svulmio - får noe til å bli stort

Redusio - får det tilbake til sin vanlige størrelse

Grandikvisius - gir den andre masse store kviser

Tannekspandio - gjør at tennene vokser

Vingardium leviosa - få en gjenstand til å lette

Reparo - reparerer noe

Forduftio - får noe til å forsvinne

Forstummio - få noen til å være stille

Plomberiporto - låser en dør

Finito -opphever en forbannelse

Fuktovådium annullo - opphever innendørs regnvær

Tvillingio - kopierer en ting

Surrosorlio - hindrer lyd

Gravveccio - graver vekk ting

Hardio - får noe til å bli hardt

Formler til bruk i kamp

Serepensortia - får en slange til å komme ut av stavtippen

Exitarmus - avvæpner motstanderen

Forglemmiarum - få folk til å glemme

Forvento vergum - lage skytsverge

Petrificus totalis - får den andre til å bli lammet

Parero - skjoldformel

Levitacorpus - får den andre til å henge opp ned

Sectumsemper - skjærer opp den andre

Befaliusformel - den andre må gjøre det han får beskjed om

Hindrio - hindrer fienden

Eksplosio - lager en eksplosjon

Avada kadavra - mordforbannelse

Martyrio - gir den andre uutholdelige smerter

Lamstivosløvus - lammer og sløver fienden

Stimulus - motformel til lamistivosløvøs

Hexohistorico - få se hva den andre tenker på

Eliminatus - fjerner bildet av den andres tanke

Petrificus totalis - den andre blir helt stiv, en kroppslås

Disintegratio - knuser noe

Kappio - kutter noe

Humanum exponerio - få en som er usynlig til å bli synlig

Finito incantatem - opphever en forbannelse

Eksfestio - låser opp lenker

Formørkio - gir den andre et svart bind over øynene

Forglemmarium - misminneformel

Sesam psykus - få se den andres mine

Noen utvalgte eliksirer

Verifiserum - den som drikker den, tvinges til å snakke sant

Amorosia - kjærlighetsdrikk

Felixir - gir flaks i et døgn

Invitasjoner til Harry Potter-bursdag

Til en ekte Harry Potter-bursdag (mer om selve bursdagen finner du her) må invitasjonene gi et autentisk preg. Teksten er er nokså tro kopi av velkomstbrevet Harry fikk til 11-årsdagen sin da han fikk vite at han skulle bli elev på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom.

Fonten har endret seg når jeg klippet brevet inn her, men teksten har riktig farge. For å få papirstrukturen til å ligne pergament, la jeg arkene enkeltvis i en stor ildfast form med te i. Jeg lot dem trekke te til de var helt våte og la dem deretter til tørk. Etter at de tørket var de gulnete og mer ujevne i strukturen. Jeg gjorde det samme med konvoluttene.

Galtvort Høyere Skole for Hekseri og Trolldom

Rektor: Albus Humlesnurr

(Merlin-ordenen av 1. kl: storm. i magi; heksemester; overtrollm., Int hekseriforb.)

Beste Tobias

Det gleder oss å kunne meddele at De har fått skoleplass ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Se vennligst til at De har med Dem billetten til Galtvort-ekspressen når De ankommer selskapet. Ha gjerne med Dem trollmannsutstyr dersom De allerede har anskaffet noe. Olivanders butikk vil være åpen for dem som trenger tryllestav.

Galtvort-ekspressen forlater perrong 9 ¾ 17. august kl 15.00 og vil returnere kl 18.00 . Vi avventer deres ugle med beskjed dersom De ikke ønsker å ta imot tilbudet om skoleplass


Ærbødigst

Minerva Mc Snurp







I tillegg til selve velkomstbrevet, inneholdt konvoluttene en billett til Galtvortekspressen. Malen til billettene fant jeg på nettet. Jeg skrev dem ut på vanlig papir og limte dem på en litt tynn pappskive. På baksiden av denne limte jeg en invitasjon som viste at dette var snakk om en bursdag og ikke et ekte velkomstbrev til Galtvort.





Til slutt ble brevene og billettene lagt i konvolutter og forseglet med lakksegl med motiv fra Hogwards. 

Tryllestaver til Harry Potter-bursdag

Da han som ble ni år for noen uker siden skulle ha Harry Potter-bursdag (mer om selve bursdagen finner du her), var det viktig å sørge for at alle gjestene følte seg riktig utstyrt selv om de ikke hadde "ekte" tryllestaver fra før av. På invitasjonen ble det derfor gjort oppmerksom på at Olivanders ville ha åpent før Galtvortekspressen forlot plattformen. Etter litt googling, fant jeg ut hvordan jeg kunne lage nokså fine tryllestaver til en liten penge.

Stavene etter å ha fått kruseduller
med limpistol

Ferdig malte tryllestaver ligger til tørk

Jeg kjøpte tykke strikkepinner av tre på Stoff&Stil. En pakke kostet 28 kroner tror jeg det var, så det ble jo bare 14 kr pr tryllestav. Først brukte jeg en limpistol og lagde "kruseduller" med den nedover tryllestaven. Deretter ble alle stavene malt, noen svarte, noen brune, noen blå og noen grønne.  Jeg malte over limet, det er viktig for at stavene skal få et autentisk uttrykk. Til slutt brukte jeg en tykk pensel og hadde på litt gullmaling og så var tryllestavene ferdige. De ble godkjent av bursdagsgjestene.

Olivanders hadde ikke fullt så stort utvalg om i bøkene og i følge
bursdagsgutten så alle tryllestavene ut som Hermines, men gjestene var fornøyde

Eplemuffins

Når trærne bugner av sure epler som ingen vil spise, er det på tide å lage noe som tilfører dem sukker og andre gode smaker. Jeg brukte en oppskrift jeg ellers har brukt med hell både til langpanne og rund form. Til 12 store muffins brukte jeg målene jeg ellers bruker til en rund form, altså de som står i parantes i oppskriften. I stedet for eplebåter som jeg ellers bruker i større kaker, hadde jeg i mindre eplebiter. Endret bare litt på temperatur og steketid, stekte dem ved 190 grader i ca 30 minutter. Lager du små muffins, må du redusere steketiden.


Dommen? De ble like gode som kakene har pleid å være!

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Jeg har hørt "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Det var en søt liten bok synes jeg!



Fra omslaget:
"Jeg ser ut av vinduet og inn i leiligheten i blokka overfor. Det er rart å tenke på hvor mange mennesker som bor der og lever sine liv og ingen ser inn til meg og Epsilon, og hva skal man da med gjenboere." Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre.



Jeg trakk på smilebåndet flere ganger mens jeg hørte på den og lo høyt for meg selv i bilen et par ganger. For meg er det først og fremst en søt og morsom fortelling, selv om den også har sine såre sider. Mathea Martinsen har nok ikke vært en person som har lyktes særlig godt i livet og hun fremstår som temmelig ensom. Jeg anbefaler den varmt og kommer nok til å prøve meg på flere bøker av samme forfatter. Terningkast fem fra meg! 

Karitas - kaos på lerretet

"Karitas - kaos på lerretet" er andre bok om kunstnerinnen fra Island. Igjen har Kristín Marja Baldursdóttir skrevet en bra bok. På mange måter minner disse bøkene meg om "Folket på Innhaug", det er flotte personbeskrivelser, naturbeskrivelser og beskrivelser av tidskolorittet.


Fra omslaget:
Etter studier i København drar Karitas hjem til Island for å dyrke malerkunsten. Men mellom henne og stafelliet kommer den vakre fiskeren Sigmar og forventningene til hva det vil si å være kvinne og mor. 

I Kaos på lerretet er Karitás Jónsdóttir blitt 39 år. Endelig har hun tiden, styrken og modenheten til å virkeliggjøre sine kunstneriske ambisjoner. Fra den lille byen Eyarbakki på Islands sydkyst følger vi hennes dramatiske reise fra 1945 til 1999 - til Paris, New York, Roma og tilbake til Island, der hun søker hjem til sin barndoms vik. 

Som den første Karitas-boka - som fikk en strålende mottakelse da den kom på norsk i 2012 - er oppfølgeren Kaos på lerretet et storslått portrett av en sterk islandsk kvinne og kunstner. Det er en historie om frigjøring og skaperkraft, kjærlighet og savn og konflikten mellom utferdstrang og familielengsel. 

For meg er det lett å tenke at kravet om at kvinner var hjemme og sørget for hus og barn, ligger langt tilbake i tid. Bøker som denne viser meg at det slett ikke stemmer. Det er ikke mange tiårene siden det var en selvfølge at kvinner prioriterte barna og at mannen kunne gjøre hva han ville. I denne boka vises det at det er en selvfølge at også en farmor skyver egne planer til side dersom et barnebarn trenger henne.

Bøkene er godt skrevet. Jeg liker at ikke alt skrives eksplisitt, uten at det går på bekostning av at jeg forstår handlingen. Karias evige dilemma - skal hun prioritere kjærligheten eller kunsten er det godt mulig å sette seg inn i selv om jeg ikke har opplevd det samme selv.
Da blusset sinnet opp i meg, jeg kunne ikke finne meg i at han, av alle, skulle syns synd på meg, og jeg skulle til å si at han ikke skulle ta seg nær av at han syntes bildene mine var dårlige, men da fortsatte han, hest: Hvis du ikke hadde møtt meg, ville du ha vært en verdensberømt kunstner i utlandet i dag. 

Han tok reiseveska si, gikk mot døra, stoppet opp, og jeg ble forskrekket. Jeg hadde aldri før sett Sigmar så opprevet, så synlig påvirket. 

Jeg sa litt forvirret: Vent litt, du kan få sove her, hvis du vil. Jeg skulle til å si: her på divanen, men var for sen. Han kastet reiseveska fra seg, nærmest fløy på meg, tok meg i armene og bar meg inn på kammerset. 

Kjærligheten er en reise uten mål og mening. Kunst har ingenting med kjærlighet å gjøre, mer enn med fravær av kjærlighet. Men det er bemerkelsesverdig hvor mye kroppen husker. Den gjemmer hver lille bevegelse, hver berøring, i minnet, og vet nøyaktig hva som passer for den kroppen som en gang har vært nær den selv. 

I den trange senga, som knapt rommet to mennesker, med mindre de hadde evne til å flette seg inn i hverandre som slyngplanter, sa Sigmar at jeg var blitt for mager, at jeg måtte spise mer: Du må få deg husholderske sånn som jeg, du har nå heller aldri vært særlig flink til å lage mat, spurven min. 

Beskrivelsene av selve kunstverkene er det som treffer meg minst, jeg er ingen kunstkjenner og synes at beskrivelsene av de ulike verkene bryter opp handlingen for mye. Samtidig er de relevante på et senere tidspunkt i handlingen og jeg er glad jeg ikke ga etter for fristelsen om å hoppe over dem.

Jeg anbefaler både denne og den første boka varmt! Terningkast fem fra meg. 

Det henger en engel alene i skogen

"Det henger en engel alene i skogen" av Samuel Bjørk er faktisk er bra krim! Jeg leser egentlig ikke noe særlig krim lenger, har nådd metningspunktet mitt, men denne lot jeg meg friste av. Den er godt oppbygd og det er noe eget med å lese bøker der mye av handlingen utspiller seg på steder jeg selv er godt kjent.

Fra omslaget:
En seks år gammel jente blir funnet hengt i et tre i Maridalen utenfor Oslo. Hun er iført en dukkekjole, har en skolesekk på ryggen og en lapp rundt halsen der det står "Jeg reiser alene". 

Politietterforsker Holger Munch blir satt på saken. Han får i oppdrag å lokalisere et menneske med helt spesielle evner, en venn og tidligere kollega, den unge politikvinnen Mia Krüger. Hun har brutt all kontakt med omverdenen, og befinner seg nå alene på en liten øy utenfor Trøndelag. 

Holger Munch er en av landets beste. Mia Krüger ønsker å ta sitt eget liv. Den lille jenta i treet blir en slags forløsning for dem begge. De returnerer til den spesielle etterforskningsenheten i Oslo de tidligere har vært en del av, fast bestemt på å løse dette mysteriet. 

De vet lite og ingenting om hvilket mareritt som skal møte dem. 

Særlig Mia interesserer meg. Jeg regner med at det kommer flere bøker i serien, det gjør det jo som regel med en krim som selger bra. Jeg er spent på hvordan det utvikler seg! Det er mange tråder i fortellingen, noen løse tråder som ikke fører til noen ting og noen som til slutt bidrar til en oppklaring. Jeg liker en krim der ikke løsningen kommer til syne for tidlig, men liker best hvis jeg på et eller annet tidspunkt faktisk kan ane omrisset av løsningen. For meg var denne boka en passe blanding av overraskelse og forutsigbarhet.

Terningkast fire fra meg. 

Sommerhus med svømmebasseng

Etter en lang ferie og lite tid i bilen min, har jeg endelig fullført "Sommerhus med svømmebasseng" av Herman Koch. Tidligere har jeg hørt "Middagen" av samme forfatter. Begge er temmelig makabre, begge viser hvordan det tilsynelatende vellykkete kan være nokså sykt på innsiden. Jeg har endret lydbokformat, har holdt fast ved CDer helt til nå, men denne er lastet inn på telefonen min og det fungerer jo kjempefint!

I "Sommerhus med svømmebasseng" er hovedpersonen Marc fastlege med mange rike og berømte mennesker på pasientlisten sin. Etter at skuespilleren Ralph Meyer dukker opp på kontoret til Marc, tar det ikke lang tid før Marc, kona og de to døtrene havner i sommerhuset familien Meyer har leid et sted lenger sør i Europa. Alle de fire familiemedlemmene i Marcs familie trekkes mot et medlem i familien Meyer, samtidig som de nok alle fire er usiker på hvor tett de ønsker at relasjonen skal bli.

Jeg fascineres av hvordan Koch beskriver Marcs tanker, særlig i pasientkontakten. Det er så sprøtt og så avvikende at jeg lurer på hvordan man kan finne på dette. "Middagen" hadde mye av det samme. Jeg skjønner at bøkene selger godt i hele Europa, men tror jeg er glad for at jeg ikke trenger å omgås Koch.

En bra bok er det imidlertid helt klart! Terningkast fem fra meg. 

Every Last One

Enkelte bøker er vanskelige å omtale uten å røpe hva som skjer underveis. "Every Last One" av Anne Quindlen er en sånn bok, så jeg skal bevege meg varsomt.

Fra omslaget:
The Lathams seems to have it all: health, wealth and a vibrant family life. As Mary Beth Latham contemplates a life built around home, friends and community, she has every reason to feel fulfilled and content. 

Then for one of her sons, a process of unravelling begins. Mary Beth starts to focus on him, only to find that the comfortable life she has spent years carefully constructing is shattered in a single moment. Forced to confront her own demons, Mary Beth realises how the inconsequential moments we all share - and one shameful act she has hidden from everybody - may have contributed to her fate. 

Dette er virkelig en flott bok synes jeg! Jeg liker språket, jeg liker oppbygningen av handlingen og jeg liker at hovedpersonene er mangefasetterte og troverdige. Bokas aller siste del er ikke helt som jeg ville hatt den, men totalt sett vil jeg virkelig anbefale den. Dette er en forfatter jeg nok vil oppsøke igjen. Terningkast fem fra meg. 

Hele livet på en dag

Jeg trodde jeg hadde lest "Hele livet på en dag" av Alyson Richman, jeg var faktisk helt sikker. Jeg skjønte at det hadde jeg nok ikke allikevel og kjøpte den her om dagen. I etterkant har jeg kommet på at jeg har lastet den inn på iPaden også... Ja ja, nå er den lest og den ga en god leseopplevelse. Det er noe med at når en bok har vært såpass omtalt på forhånd, så blir forventningene nokså høye. Sånn sett innfridde den kanskje ikke 100%, men det er helt klart en god bok!

Fra bokomslaget:
I førkrigstidens Praha møtes studentene Lenka og Josef og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom bynes vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og de to unge elskedes drømmer blir knust idet nazistenes invasjon skiller dem fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gofte seg. Så, tiår senere, tusenvis av kilometer unna i New York, møtes to fremmedes blikk i en ufravikelig gjenkjennelse... 

I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armene hennes. Hun bretter opp ermet, og på undersiden er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: "Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din". 

Historien veksler mellom at Lenkas krigsopplevelser fortelles i nåtid og at Josefs historie fortelles dels gjennom tilbakeblikk og dels gjennom nåtidsbeskrivelser på 2000-tallet. Som ofte ellers når jeg leser sånne vekslende historier, liker jeg ikke helt avbrytelsene. Særlig Lenkas historie engasjerte meg, og jeg ønsket å lese videre om henne heller enn å bli avbrutt. Totalt sett fungerer det imidlertid veldig bra med disse vekslingene.

Jeg har lest relativt mange bøker med handlingen sentrert rundt behandlingen av jødene under andre verdenskrig i det siste, men lærte allikevel noe nytt i denne boka. Det sier kanskje en del om meg, men jeg hadde ikke hørt om Tererezín før; nazistenes forsøk på å skape en interneringsleir som tålte offentlighetens øyne. Det skulle være utstillingsvinduet - byen som beviste at tyskerne behandlet jødene godt.

Fra boka:
Våren 1944 får vi beskjed om at det er ventet fint besøk til Terezín, og at det vil bli foretatt visse utbedringer. Karl Ramm, som er kommandant i leiren nå, setter opp ekstratransporter østover for å gjøre plass til "forskjønningen" av gettoen. Allerede hadde 18 000 blitt transportert fra Terezín, nå ville han at alle foreldreløse barn skulle sendes østover. Deretter var det de tuberkulosesyke. Noen få uker senere gir han beskjed om at 7 500 fanger til må ut.

...

Terezín forvandles til en scene. De neste få månedene får brakkene et nytt strøk med maling på utsiden, en provisorisk kafé dukker plutselig opp, og gjerdet rundt parken i midten blir fjernet. 

Vi ser menn bære køyer ut fra noen av brakkene for at bare halvparten så mange mennesker skal sove og bo der. Mange av oss, spesielt barn og kvinner, får nye klær og sko som faktisk passer. 

Mennene bak operaene og konsertene får beskjed om å finne på noe å framføre for å imponere de besøkende. 

Hans Krasá samler sammen barna til en ny oppsetning av Brundibár. Rudolf Schachter overtaler koret til å synge noe observatørene aldri kommer til å glemme. 

Far, som etter halvannet år i Terezín bare er skinn og ben etter alt det harde arbeidet, har fått ordre om å hjelpe til med å bygge et lite idrettsstadion. 

Det blir opprettet lag som skal spille en fotballkamp. Sykestuen blir vasket og får nytt sengetøy. Sykesøstrene får nye, stivedet uniformer, og de sykeste pasientene blir satt på neste transport østover. Midt i gettoen har det stått et stort sirkustelt der mer enn tusen fanger har blitt tvunget til å gjøre fabrikkarbeid, men nå blir det tatt ned, og det blir plantet gress og blomster. En musikkpaviljong blir bygd ved siden av parken midt i leiren, og en lekeplass til barna ved siden av en av brakkene. 

Etter besøket fra Røde Kort og medlemmer fra den danske regjeringen, ble naturligvis alt som skapte hygge, trivsel og helse fjernet igjen og leiren fylt opp på nytt.

Mer enn en krigsfortelling, er nok dette en kjærlighetfortelling. Forfatteren sier det selv også i etterordet, at boka endret seg til å bli noe annet enn planlagt mens hun skrev den. Sentralt i fortellingen er hele tiden hvordan Josef og Lenka skal kunne finne hverandre igjen, noe som avsløres at de kommer til å gjøre i romanens aller første sider.

Oversettelsen er litt slurvete, det har nok gått litt fort. Jeg skulle ønske jeg hadde lest den på engelsk i stedet. Totalt sett er dette imidlertid en bra bok! Terningkast fem fra meg. 

Sannhetens løgner

"Sannhetens løgner" av Randy Susan Meyers er en typisk sommerbok - fort lest og fort glemt. Jeg koste meg mens jeg leste den, men språket er enkelt.

Fra bokomslaget:
For fem år siden hadde Tia en affære med Nathan, en gift tobarnsfar. Da Tia ble gravid, forlot han henne, og barnet ble adoptert bort. 

For fem år siden adopterte karrierekvinnen Caroline et barn for å glede sin mann. Hun var usikekr på om hun ville bli en god mor og håpet tvilen ville forsvinne. Det gjorde den ikke. 

For fem år siden synes Juliette at livet var perfekt. Hun var lykkelig gift og hadde to skjønne barn. Så oppdaget hun at Nathan hadde vært utro. 

Tre mødre, to fedre, ett barn. Og en historie ingen skulle vite noe om. 

Selve fortellingen tar opp store temaer. Hva gjør man når man får vite at mannen har vært utro? Blir man eller går man? Hva når man får vite at utroskapen endte i et barn? Må alle kvinner være moderlige for å være gode nok? Elsker man et adoptert barn like betingelsesløst som et man selv har båret under hjertet? Hvordan kan en religiøst oppdratt kvinne forholde seg til barnet som ble unnfanget i utroskap? Svarene kommer til syne etter hvert i fortellingen og dessverre er ingen av dem særlig overraskende.

Dette er fin tidtrøyte, men ikke noe mer heller. Terningkast tre fra meg. 

Somrenes bok

Mye tid til å gjøre ingenting, gir tid til mange bøker. Jeg har lest "Somrenes bok" av Emylia Hall, en bok om en britisk jente og hennes oppvekst etter at moren velger å bli igjen i Ungarn etter at de har vært på ferie for å besøke hennes barndoms land.

Fra bokomslaget:
En pakke som inneholder et gammelt fotoalbum, fra barndommens Ungarn, tvinger Beth Lowe til å ta et oppgjør med fortiden og forsone seg med at moren - som hun mistet kontakten med for mange år siden - er død. 

Beth Lowe har lært seg å lese livet slik hun ønsker det. Den tilsynelatende bekymringsfrie tilværelsen i London er fylt av gode venner, ettermiddager i parken og arbeidsdager på det lille galleriet like ved Brick Lane. Men da Beth mottar en pakke i posten med et brev - om at moren Marika er død - og fotoalbumet "Somrenes bok" - blir ingenting som før. 

"Somrenes bok" bringer Beth tilbake til de magiske somrene hun i ungdommen tilbrakte på den ungarske landsbygda, og som fikk en brå slutt det året Beth fylte seksten. Siden da har ikke Beth tillatt seg å tenke på sin bohemaktige mamma, hennes kunstnersamboer Zoltán eller Tamás, nabogutten som ble hennes første kjærlighet. Men "Somrenes bok" tvinger fortiden - mer levende, mer smertefull enn none gang før - til overflaten igjen. 

Bokas handling utspiller seg gjennom at Beth blar i albumet og gjenopplever de enkelte årene hun finner bilder fra. Dette er et fortellergrep som fungerer relativt bra synes jeg. Boka er ikke akkurat avansert litteratur, men den er bra mens det varer og gir god underholdning. Den sier også noe om hvor vanskelig det kan være å finne balansen mellom å være brutalt ærlig mot barna sine og å beskytte dem. Terningkast fire fra meg. 

Boken om Galskap & Helbredelse

"Boken om galskap & helbredelse" av Regina O'Melveny har ropt på meg i bokhandelen mange ganger og mange ganger har jeg latt den ligge. Inntil jeg nylig kjøpte den. Og nå er den altså lest. Boka handler om en kvinnes kamp for å få utøve medisin som fag på slutten av 1500-tallet. Som tittelen antyder, er det i stor grad psykiatriske lidelser hun befatter seg med. For meg som både er kvinne og har en utdannelse rettet mot psykiske lidelser, er det ikke så rart at jeg har vært nyskjerrig på boka.

Fra bokomslaget:
For ti år siden forsvant faren til Dr. Gabriella Mondini, og med ham forsvant også hennes tillatelse til å praktisere medisin. For i Venezia på 1500-tallet hadde man lite tro på at kvinner kunne være leger. 

Den handlekraftige Gabriella bestemmer seg for å finne faren, som har lagt igjen spor i form av brev fra sin mystiske reise. Sammen med to venner bærer det av sted gjennom fortidens Europa, hvor utfordringer for kvinner står i kø. 

Krydret med detaljer om vitenskap, medisin, mat og galskap bygges denne enestående reisefortellingen opp som et klassisk eventyr. En kinesisk eske i bokform om familiebånd, å finne seg selv og hva man er villig til å gjøre for dem man er glad i. 

Jeg likte boka sånn passe. Den var helt grei. Hadde kanskje håpet på noe mer, men samtidig var det jo også noe som fikk meg til å legge den fra meg gjentatte ganger etter å ha stått med den i bokhandelen.    Innholdsmessig holder dette til å engasjere meg, men allikevel ble jeg ikke helt grepet av boka. Jeg tror den veksler for mye mellom å være opplysende og å være litt "enkel". Den gir flotte beskrivelser av Gabriellas reiser rundt i Europa og den gir gode og troverdige bilder av 1500-tallets medisinske kunnskaper. Det blir litt bedre en midt på treet fra meg, en svak firer. 

Det gule huset

"Det gule huset" av Patricia Falvey har ligget lenge i bunken av uleste bøker og det er jeg glad for, det ga meg en positiv leseopplevelse på et tidspunkt jeg trengte det. Handlingen utspiller seg i Nord-Irland tidlig på 1900-tallet og gir anledning til å lære noe om hvordan konflikten mellom protestanter og katolikker bygde seg opp.

Fra omslaget:
Nord-Irland, tidlig 1900-tallet. En ung kvinne er villig til å gjøre alt for å holde familien samlet og redde barndomshjemmet. 

Religiøs intoleranse og hemmeligheter er skyld i at Eileen O'Neills familie går i oppløsning. Unge Eileen er besatt av tanken på å få tilbake det gule huset, der hun som barn tilbrakte så mange lykkelige år. Hun begynner å arbeide på den lokale fabrikken, sparer penger og holder fast på drømmen. 

Da første verdenskrig bryter ut, kan Eileen ikke lenger skille landets politikk fra påvirkningen den har hatt på hennes eget liv. Hun blir revet mellom to menn, ekstreme på hver sin måte. Den ene er den politiske aktivisten James Conlon, som er en karismatisk, lidenskapelig irsk nasjonalist. Den andre er Owen Sheridan, en velstående og kjekk britisk offiser. Han er sønn av familien som eier fabrikken, sin pasifistiske families sorte får, og oppmerksomheten han utholdende og iherdig utsetter Eileen for, kan hun ikke lenger ignorere. Mens krigen kaster sine lange skygger over det irske folk, fortsetter Eileen å kjempe for det hn mener er rett - uten å gi opp håpet om lykkeligere tider. 

Jeg likte denne boka godt, jeg liker bøker om damer som utfordrer de rammene samfunnet gir kvinner. Eileen er en hovedperson jeg kunne identifisere meg med og handlingen engasjerte meg. Jeg synes kanskje forholdet til James dukket opp litt for raskt og hadde problemer med å se hva som drev henne mot ham, men det er den eneste svakheten jeg kan se ved handlingen.

Terningkast fem fra meg. 

The Secret Keeper

I sommer kom jeg over en bok av Kate Morton. Jeg må innrømme at hun er en av de "dameforfatterne" jeg har unngått etter at jeg leste "Tilbake til Riverton". Har tenkt at det går 13 på dusinet av både dem og bøkene deres. Men når man er på ferie, alt man har med seg er lest og man må velge mellom den "dameforfatter" og en krim på nederlandsk, da er valget ganske enkelt. Boka heter "The Secret Keeper", i norsk oversettelse heter den "Hemmeligheter". Det er fint med lave forventninger, da blir man ofte positivt overrasket!

Fra omslaget:
It suddenly seemed to Laurel that all the absences in her own life, every loss and sadness, every nightmare in the dark, every unexplained melancholy, took the shadowy form of the same unanswered question, something that had been there since she was sixteen years old - her mother's unspoken secret. 

1961: On a sweltering summer's day, while her family picnics by the stream of their Suffolk farm, sixteen-year-old Laurel hides out in her childhood tree house dreaming of a boy called Billy, a move to London, and the bright future she can't wait to seize. But before the idyllic afternoon is over, Laurel will have witnessed a shocking crime that changes everything. 

2001: Now a much-loved actress, Laurel finds herself overwhelmed by shades of the past. Haunted by memories, and the mystery of what she saw that day, she returns to her family home and begins to piece together a secret history: a tale of three strangers from vastly different worlds - Dorothy, Vivien and Jimmy - who are brought together by chance in wartime London and whose lives become fiercely and fatefully entwined. 

Shifting between the 1930s, the 1960s and the present, The Secret Keeper is a spellbinding story of mysteries and secrets, theatre and thievery, murder and enduring love. 

Jeg har ved en tidligere anledning uttalt at Kate Morton er forutsigbar. Det kan jeg vel ikke påstå når det gjelder denne boka, jeg klarte ikke å forutsi den lille twisten som utgjør hovedplottet i boka. Allikevel er det som om jeg har lest den før. Den er akkurat passe tidtrøyte mens man venter på et fly, mens man veksler mellom å snakke med ungene og lese ytterligere et kapittel. For meg har det blitt for mange bøker den senere tiden som veksler mellom nåtid og fortid, der en hovedperson strever med å finne ut av noe som skjedde i fortiden og som vil endre hennes oppfattelse av nåtiden. Sidene raste av gårde (alle 600), så sånn sett er det en god bok. Den gir et avbrekk fra det som skjer ellers og både språk og handling er godt nok til å holde på oppmerksomheten. Er usikker på terningkastet denne gangen, det ender på en firer, men kunne også blitt en treer. 

Under a Croatian Sun

Jeg har lest "Under a Crotatian Sun" av Anthony Stancomb, en bok om et engelsk par som bryter opp fra det travle livet for å etablere seg på en kroatisk idyllisk øy. Historien er sann og det er kanskje derfor hele boka føles litt som en skolestil. Forfatteren er ikke en stor formidler synes jeg og språket er ikke imponerende.

Fra omslaget:
Many of us have dreamed about upping sticks, leaving the humdrum of urban living for a new life of blue skies, warm sunshine and sparkling seas. For Anthony and Ivana Stancomb, moving from Fulham to Vis, the remotest island off the coast of Croatia, was easy, but fitting in with the locals was one of the hardest things they ever had to do. 

Under a Croatian Sun takes the reader on a journey from th grey skies of Britain to a ramshackle village in Croatia - a village proudly defined by its tragic history, its unique cafe culture, its fishing, and its potent alcohol. Faced with a language barrier and not the friendliest of locals, little by little our undaunted couple become islanders in their own right, and a few hearts are melted in the process. 

With the Adriatic Sea as a backdrop, we trace their transformation from foreigners to friends, taking in their adventures with risky boats, fierce grandmothers, star-crossed lovers and th establishment of Croatia's first ever cricket team. This warming account of following your heart, not your head shows how, with a bit of courage and an open mind, home is wherever you make it. 

Jeg likte altså bare denne sånn måtelig og knapt nok det. Hadde jeg ikke vært på ferie og dette var den siste i bunken av bøker i kofferten, hadde den ikke blitt fullført. Terningkast to fra meg.