Eleanor & Park

Jeg har lest "Eleanor & Park" av John Green, en bok jeg er litt usikker på om har voksne eller ungdommer som målgruppe. Som voksen kan jeg kjenne igjen beskrivelsene av forelskelsen, usikkerheten en spenningen som ligger i å like en annen. Noen av dilemmaene er voksne og store, men jeg tror nok allikevel at en som er halvparten så gammel som meg (og kanskje enda yngre) fint kan like denne boka.

Fra bokomslaget:
Eleanor is the new gir lin town, and with her chaotic family life, her mismatched clothes and unruly red hair, she couldn't stick out more if she tried. 

Park is the boy at the back of the bus. Black T-shirts, headphones, head in a book - he thinks he's made himself invisible. But not to Eleanor... never to Eleanor. 

Slowly, steadly, through late-night conversations and an ever-growing stack og min tapes, Eleanor and Park fall for each other. They fall in love the way you the first time, when you're young, and you feel as if you have nothing and everything to loose. 

Boka finnes på norsk også, med samme tittel. Selve fortellingen utspiller seg gjennom en veksling mellom at Park og Eleanor forteller om det som skjer. De beskriver forelskelsen på en gjenkjennelig måte som sagt, hvordan man tolker alt den andre gjør og sier og hvordan man hele tiden tenker at nå liker han meg ikke lenger, nå er det slutt. Mot slutten utvikler det seg utenfor det vanlige, langt utenfor det de fleste av oss erfarer i vår første forelskelse.

Jeg likte denne boka nokså godt, men uten å sluke den, uten å tenke at dette er noe alle burde lese. En    svak firer fra meg.