tirsdag 10. april 2012

Er det nå jeg skal være stolt av faget mitt?

Så kom det altså en konklusjon fra de sakkyndige som overhodet ikke var i samsvar med den forrige kommisjonens konklusjon. Det er lenge siden sist jeg har fått så mange kommentarer om eget fags manglende nøyaktighet. Jeg er overhodet ikke overrasket. Verken over at den nye kommisjonen konkluderer motsatt av den forrige eller over at psykiatri ikke er eksakt vitenskap. Jeg kunne gjort et poeng av at det ikke er psykologer som har vært sakkyndige, men det er meningsløst i denne sammenheng.

Det viser vel det mange allerede vet - diagnostikk er skjønnsmessig og det er vanskelig både å forklare og forutsi menneskelig atferd. Diagnosene i seg selv er jo under konstant endring og vedtas av en samling psykiatere med jevne mellomrom gjennom votering.

På den annen side - hvorfor skal det være et mål å gjøre psykologi eller psykiatri til eksakte vitenskaper? Er ikke vi mennesker mer enn det som kan måles og operasjonaliseres? Er det ikke det som gjør oss til dem vi er - at vi er uforutsigbare og vanskelige å forstå? Ei heller den somatiske medisinen er eksakt og diagnostikk også der foregår jo ofte ved elmineringsmetoden. Kanskje ikke så ekstremt som i TV-serien "House", men jeg tror allikevel at den somatiske medisinen også ofte må gjøre hypotesetestinger og ende opp med  velbegrunnete antakelser.

Med alle forbeholdene og den manglende evnen til å tilfredsstille behovet for svar med to streker under, er det kanskje paradoksalt at psykiatrifaget brukes i det rettslige systemet i det hele tatt. Hva alternativet burde vært synes jeg er vanskelig å ta stilling til, men som saken rundt ABB har demonstrert, er det ikke lett å konkludere uten tvil. Og da skal man kanskje helst ikke konkludere?

Jeg velger å være stolt av faget jeg, men velger også å betakke meg for å skulle gjøre så bombastiske vurderinger. Og så håper jeg at den fellende dommen blir på forvaring, det vil være mest i samsvar med den alminnelige rettoppfating og det vil være å ta på alvor at mannen ikke angrer på annet enn at han ikke gjorde det større...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar